Alkoholpolitiske retningslinjer

  1. 1 Hvorfor alkoholpolitiske retningslinjer og lovgrunnlag
  2. 2 Målsettinger med retningslinjene
  3. 3 Alkoholsituasjonen i Trysil kommune
  4. 4 Definisjoner
    1. 4.1 Salgsbevilling
    2. 4.2 Skjenkebevilling
    3. 4.3 Enkeltanledning
    4. 4.4 Ambulerende skjenkebevilling
    5. 4.5 Alkoholholdig drikk
    6. 4.6 Styrer og stedfortreder
    7. 4.7 Vandelsvurdering
  5. 5 Bevillinger
    1. 5.1 Bevillingsperiode
    2. 5.2 Generelle regler for tildeling av bevillinger i Trysil kommune
    3. 5.3 Kriterier for tildeling av bevilling for salg og skjenking
    4. 5.4 Skjenkebevilling for enkeltanledning
  6. 6 Behandling av søknader om salgs- og skjenkebevilling
    1. 6.1 Bevillingsvilkår for salgsbevilling
    2. 6.2 Ulike typer salgsbevilling
      1. 6.2.1 Netthandel
      2. 6.2.2 Innførsel og produksjon av alkohol
      3. 6.2.3 Salg av drikk opptil 22 volumprosent
    3. 6.3 Salgstider for alkoholholdig drikk
    4. 6.4 Bevillingsvilkår for skjenkebevilling
    5. 6.5 Skjenketider for alkoholholdig drikk i Trysil
    6. 6.6 Bevillingsvilkår for skjenkebevillinger
  7. 7 Delegering av myndighet
    1. 7.1 Kommunestyret
    2. 7.2 Hovedutvalg for drift og forvaltning
    3. 7.3 Kommunedirektøren
  8. 8 Saksbehandlingstid
  9. 9 Gebyr
  10. 10 Kontroll
    1. 10.1 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger
    2. 10.2 Retningslinjer for kontrollvirksomheten
    3. 10.3 Bevillingshavers internkontroll
  11. 11 Sanksjoner
    1. 11.1 Inndragning av bevilling
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

4 Definisjoner

4.1 Salgsbevilling

Salg er overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet, for eksempel fra butikk. Salg av alkohol krever salgsbevilling, jf. alkoholloven § 1-4 første ledd.

4.2 Skjenkebevilling

Skjenking er salg for drikking på stedet, for eksempel i en bar eller på en restaurant.  Som skjenking regnes også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller av kommunal bevilling. Skjenking krever både serveringsbevilling og skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-4 annet ledd.

4.3 Enkeltanledning

Bevilling for en enkelt anledning gjelder for åpne arrangementer. Bevillingen må knytte seg til en bestemt begivenhet, og det må gis særskilt bevilling for hver enkelt anledning. Skjenkebevilling enkeltanledning gis til arrangementer med varighet fra en dag og opptil 10 dager.

For gjentakende arrangementer skal ansvarshavende for skjenkebevillingen ha gjennomført og bestått kurset ansvarlig vertskap. 

Dersom innehaver av bevilling til en enkelt anledning ønsker å kjøpe engros, kan dette skje dersom styrer og stedfortreder for bevillingen har bestått kunnskapsprøven for skjenkebevilling, jf. alkoholloven § 1-4c annet ledd annet punktum. 

4.4 Ambulerende skjenkebevilling

Ambulerende skjenkebevilling gis for en enkelt anledning på et bestemt sted for skjenking til deltakere i sluttede selskap. Med "sluttet selskap" menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f.eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet (jf. Helsedirektoratets rundskriv). Slike skjenkebevillinger gis av kommunen og er undergitt de samme saksbehandlingsregler og vurderingskriterier som vanlig skjenkebevilling.

I utgangspunktet må man ha skjenkebevilling for å drikke eller servere alkohol når dette skjer utenfor det private rom.

Dette gjelder lokaler

  • som vanligvis er tilgjengelige for alle.
  • som er forsamlingslokaler, samfunnshus eller andre festlokaler.

Skal du skjenke til en forbruker mot vederlag, krever det i ethvert tilfelle en skjenkebevilling fra kommunen. Det er imidlertid viktig å være klar over at du i mange tilfeller også må ha bevilling for å skjenke selv om du ikke tar betalt for det. Dette gjelder skjenking på steder eller i områder som alkoholloven definerer som områder hvor allmenheten ferdes. Alkoholloven definerer i § 8-9 hvor det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling for dette, og selv om dette skjer uten vederlag:

  • I lokaler der det drives serveringsvirksomhet
  • I lokaler som vanligvis er allment tilgjengelige
  • I forsamlingslokaler eller andre felleslokaler
  • På sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted
  • På gate, torg, veg, i park eller på annen offentlig plass
  • På skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for offentligheten

Salg og skjenking av alkoholholdig drikk som omfattes av retningslinjene, kan bare skje på grunnlag av kommunal bevilling, jf. alkoholloven § 1-4a.

4.5 Alkoholholdig drikk

Alkoholholdig drikk brukes som en fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, jf. forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. § 1-1. 

  • Alkoholfri drikk: brukes på drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol
  • Alkoholsvak drikk: drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol Aldersgrensebestemmelser gjelder også for alkoholsvak drikk.
  • Alkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent
  • Alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol
  • Alkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder mellom 20 og 60 volumprosent alkohol

4.6 Styrer og stedfortreder

  • Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling.
  • Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha bestått kunnskapsprøve om alkoholloven, jf. alkoholloven § 1-7c.
  • Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen.  I styrers fravær påhviler styres plikter stedfortreder.
  • Styrer og stedfortreder må ha uklanderlig vandel knyttet til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål.
  • Når styrer eller stedfortreder ikke er fysisk til stede, skal det pekes ut en ansvarshavende. 

4.7 Vandelsvurdering

Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen, jf. alkoholloven § 1-7. Videre må styrer og stedfortreder ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, jf. lovens § 1-7 c fjerde ledd. Hvorvidt vandelskravet er oppfylt inngår i bevillingsmyndighetens forvaltningsskjønn og beror på konkrete vurderinger i hver enkel sak. 

Forrige kapittel Neste kapittel