Arealplaner lages etter regler i plan- og bygningsloven (forkortelse pbl).
Bruk av areal og vern av ressurser
Kommunal planlegging skal legge til rette for utvikling av kommunen og avklare hva og hvordan arealene i kommunen kan brukes. Planleggingen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver.
Plan- og bygningsloven har som formål å fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Det er dermed mange hensyn og interesser som skal ivaretas i en plan. Kommunen er lokal planmyndighet.
Arealplaner
Det er ulike typer planer i kommunen. Arealplaner som utarbeides etter plan- og bygningsloven deles i to hovedtyper; kommuneplan og reguleringsplan. En arealplan er en plan som gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates.
En arealplan består av et plankart, planbestemmelser og en planbeskrivelse. Planen vedtas av kommunens øverste organ som er kommunestyret og er rettslig bindende for arealbruken i området. Det betyr at den må følges.
Kommuneplan (pbl § 11-1)
Kommunen skal ha en kommuneplan som består av to deler; en samfunnsdel og en arealdel. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder eller temaer.
Kommuneplanens samfunnsdel (pbl § 11-2)
Kommuneplanens samfunnsdel er et styringsdokument for kommunen som vedtas av kommunestyret. Samfunnsdelen inneholder mål og strategier for utvikling av kommunen de neste årene. Samfunnsdelen gir også føringer for kommuneplanens arealdel.
Gå til kommuneplanens samfunnsdel (PDF, 7 MB)
Kommuneplanens arealdel (pbl § 11-5)
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel). Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk.
Kommuneplanens arealdel skal vise hvor i kommunen utbygging kan skje, og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift (LNF). Arealdelen skal også vise hvordan viktige hensyn skal følges opp videre i reguleringsplan og byggesak.
Her er dokumentene:
Reguleringsplan (pbl § 12-1)
Det er to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering. Områderegulering er en reguleringsplan for et større område, og detaljregulering er en mer detaljert reguleringsplan, ofte for et mindre areal.
Reguleringsplan består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealene.
Områderegulering (pbl § 12-2)
Områderegulering er en reguleringsplan som viser arealbruken i et større område. Det er i utgangspunktet kommunen som lager en områdereguleringsplan, men kommunen kan overlate til andre myndigheter eller private å utføre planarbeidet i samarbeid med kommunen.
Detaljregulering (pbl § 12-3)
Detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern. Dersom du skal planlegge for et avgrenset prosjekt, er detaljregulering godt egnet. Detaljregulering brukes for å følge opp og konkretisere arealbruken i kommuneplanens arealdel eller områderegulering.