Planstrategi 2023-2027

Barn og unge

For å få til gode oppvekstsvilkår for barn og unge er vi avhengige av et tverrsektorielt fokus. Dette gjelder både kommunal tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling for øvrig. Gjennom gode oppvekstmiljøer skal barn og unge rustes til å møte framtida. 

Den demografiske utviklingen viser at det fødes noe færre barn nå enn tidligere i kommunen. Prognosene tilsier en nedgang på ca. 10 % frem mot 2030. Tall fra de siste fem årene viser likevel at det er relativt stabilt, men med lokale variasjoner. Det er fortsatt slik at de fleste barna som fødes sokner til Innbygda/sentrum. 

Stortingsmeldingen Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole er et viktig styringsredskap når vi skal utvikle hvordan vi driver tilpasset opplæring. I Trysil ligger vi fortsatt høyt på antall elever som har spesialundervisning, og på antall vedtakstimer innenfor spesialpedagogiske oppfølging. Tidlig innsats handler om å gi riktig hjelp så tidlig som mulig, enten vanskene oppstår tidlig eller sent i livet. Samtidig så henger dette sammen med hvordan vi jobber forebyggende. Det jobbes derfor med å utvikle interne støttesystem. Disse får en sentral rolle, sammen med støttetjenestene våre (barnevern, helsestasjon og PPT). Det mye omtalte laget rundt barnet må styrkes slik at det i så stor grad som mulig jobber sammen. For å styrke laget rundt barnet, må vi ha en rød tråd gjennom planverket vårt og helt ned til det som skjer i hvert klasserom, på hver avdeling og ulike enkeltmøter. 

Trysil kommunes oppvekstmodell ble vedtatt i 2023. Barn og unges oppvekstvilkår bør være et uttalt fokusområde for Trysil i årene fremover. Både oppvekstmodellen, og mål og føringer for folkehelsearbeid som nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel, blir viktige elementer for å få til et systematisk og langsiktig arbeid for et godt oppvekstmiljø i Trysil. 

I barnevernsloven fremgår kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår. Loven beskriver kommunens ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, og pålegger kommunen å vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Planen skal beskrive mål for arbeidet, hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan etatene skal samarbeide. 

En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra oppvekstadministrasjonen, helsestasjonen, barnevernstjenesten og psykisk helse har utarbeidet planen. I arbeidet med planen har både ungdomsrådet, brukere og referansegruppen fått mulighet til å komme med innspill. Flan for forebyggende arbeid i Trysil kommune skal vedtas politisk i løpet av 2024 og vil være sentral i oppvekstsektoren, men vil også være førende for andre sektorer. 

Det forutsettes at planen revideres og justeres jevnlig for å sikre gode tiltak og at planen møter de fremtidige utfordringene.

Alle barn og unge har en lovfestet rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barnehagene og skolene i Trysil skal ha nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser. Alle ansatte i barnehage og skole skal være bevisste sitt ansvar for å sikre at alle har det trygt og godt, og opplever tilhørighet og inkludering. Handlingsplan for trygt og godt barnehage- og læringsmiljø gir føringer for hvordan barnehagene og skolene i Trysil skal arbeide for å skape et trygt og godt miljø og håndtere mobbing og andre krenkelser. Denne skal vedtas politisk i løpet av 2024.

Helse og levekår

Med bakgrunn i bl.a. vekst i andelen eldre i befolkningen og tilføring av stadig nye oppgaver som kommunen skal løse vil det fremover være flere med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Framskrivning av befolkningen viser at antallet eldre over 80 år vil øke med 40 % frem til 2040 – og dette er en varig endring i befolkningssammensetningen, ikke bare en «bølge».

Eldreomsorg

Økning i den eldre delen av befolkningen vil medføre at flere har behov for tjenester (kognitiv svikt, sammensatte/komplekse sykdomsbilder) – f.eks. er økende alder den viktigste risikofaktoren for å utvikle demens (særlig etter fylte 80 år). All planlegging i perioden skjer i tråd med føringene gitt i Meld. St. 24 (2022-2023). Dessuten øker levealderen. Levekårsfaktorer som utdanningsnivå og inntekt (fattigdomsproblematikk) kan påvirke framtidig etterspørsel etter tjenester, jf. sosial ulikhet i helse/sosiale helseforskjeller. Ikke-smittsomme sykdommer som resultat av levevaner påvirker sykdomsforekomsten, f.eks. økning i andelen med fedme. Psykiske lidelser er også en viktig årsak til helsetap – de bidrar til sykefravær og er den vanligste årsaken til uførhet/uføretrygd i Norge. 

Det er behov for å utvikle boligtilbud og lokalsamfunn som støtter opp om innbyggernes muligheter til å klare seg selv og bo trygt i egen bolig så lenge som mulig. Dette vil være avgjørende for langsiktighet i tjenesteplanleggingen og ikke minst for kommunens økonomi. I forbindelse med utarbeidelse boligplanen ble det gjennomført en mulighetsstudie der man analyserte sammensetningen av boformer innenfor demens- og eldreomsorgen. Dette gjelder hjemme-tjeneste inkl. demensteam, dagsenterplasser, nye bofellesskap av type Østhagen og rene institusjonsplasser. Anbefalingen dreier seg om en videre dreining bort fra institusjon, som er en regional og nasjonal trend. Det er viktig at man framover setter trykk på effektuering av foreslåtte byggetrinn i boligplanen. 

Utenforskap

SSB definerer «å være utenfor» som det å være verken sysselsatt, under ordinær utdanning eller deltaker på arbeidsmarkedstiltak. Noen former for utenforskap er av midlertidig karakter. Mer alvorlig er det for de som opplever langvarig eller varig utenforskap. En person som ikke er i utdanning eller arbeid fra 16 – 66 år vil koste samfunnet 16 mill. kr i sosialstønad. I tillegg er denne gruppen overrepresentert når det gjelder fengselsstraff, psykiatri, helsetjenester, livsstilskader, barnevern, spesialundervisning, BUP o.l. Disse kostnadene er stipulert til gjennomsnittlig 7 mill. kr. pr. pers. Så altså totalt 23 mill. Kr per person for et livsløp. Trysil har i 2023 3816 mennesker i alderen 20 – 66 år. 21 % er ikke registrert med inntekt eller at de er i utdanning. Det utgjør 801 personer.  I snitt er 83 % av disse registrert hos NAV, dvs. at 665 personer har NAV som inntektskilde.

Helsetjenester og besøkende

Spesielt legesenteret påvirkes av turismen i Trysil, som i perioder gis et betydelig trykk på legevakt – både om vinteren (ski) og på sommeren (sykkel). Fra å være en kommune på ca. 6600 innbyggere, er vi i mange uker i året en «stor by» med 50 000-70 000 gjester. 

Rekruttering

Bemanningsbehovet i helsesektoren vil med stor sannsynlighet øke sterkt fremover, jf. demografisk utvikling. Nedgang i andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til andel eldre (aldersbæreevnen) vil medføre problemer med å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft til sektoren. Nasjonale fremskrevne tall viser at det i år 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens dette tallet reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050. Om vi ikke klarer å øke pårørendeomsorg/familiebasert omsorg vil trykket på den offentlige omsorgen øke betydelig. I tillegg vil økt kvalitetsvekst i tjenestene (forventninger og krav), nye arbeidsmetoder og økt kompleksitet gi økt behov for fagpersonell og kompetanse. 

Folkehelse

På bakgrunn av folkehelseoversikten er det prioriterte innsatsområder for folkehelsearbeidet i den neste fireårsperioden. Dette handler om å redusere sosial ulikhet i helse, fremme sunne valg, livsmestring og psykisk helse, tilpasning til demografisk utvikling og klima og helse. 

Folkehelse skal vurderes inn i all kommunal planlegging. Å møte de prioriterte utfordringene knyttet til folkehelsen krever at det arbeides tverrsektorielt og systematisk. Det utarbeides ikke en egen folkehelseplan. Mål og strategier er fastsatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel som er en plattform for folkehelsearbeidet i Trysil. De konkrete tiltakene må utarbeides i den enkelte sektor i tråd med de overordnede målene.

Integrering

Trysil kommunes vedtok i 2019 en verdiplattform for integrering «Velkommen til Trysil». Denne er veldig rettet mot de som kommer hit som flyktninger, innvandrere eller asylsøkere og sier lite om hvordan kommunen skal jobbe med integrering. I forrige planstrategi ble dte anbefalt at det ble utarbeidet en integreringsplan. Dette skjedde ikke i planperioden, men det er ønskelig at dette skal skje i inneværende periode. Det bør utarbeides en helhetlig integreringsplan som fastsetter målsetninger, strategier og tiltak for integrering. Integreringsplanen skal kartlegge kapasitet for integrering i samfunnet, konkrete mål og tiltak og ansvar for innbyggerne, kommunen og innvandrerne selv. Det overordnede målet med planen er at størst mulig andel av de som kommer til Trysil som flyktning og innvandrer, kvalifiseres for arbeidsmarkedet og kommer i arbeid, trives og blir en del av Trysilsamfunnet, blir boende i Trysil og bidrar for innbygger. Integreringsplanen skal også omfatte planer for midlertidige akuttsituasjoner i tillegg til varig integrering.

Kultur, idrett og frivillighet

Trysil kommune har en gjeldende Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2021-2033. Det er et krav at alle anlegg det skal søkes spillemidler til skal stå i planen. Planen skal gi kommunen et oppdatert og hensiktsmessig styringsverktøy som skal være retningsgivende for kommunens satsingsområde innen idrett og fysisk aktivitet. Den skal avklare hvordan kommunen kan tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet med mål å bedre innbyggernes helse og livskvalitet. Kommunedelplanen skal revideres hvert 4. år. Planen har et 12-årlig program, med en detaljert plan for de 4 første årene og et mer langsiktig perspektiv for de neste 8 årene. Eksisterende plan ble vedtatt i 2021. Her står det at planen skal rulleres årlig ved at det kortsiktige handlingsprogrammet tas opp til ny behandling gjennom prioritering av søknader om spillemidler. Anlegg som det søkes om slike midler må være innarbeidet i denne planen. Gjeldende kulturplan er under revidering og ventes lagt fram for politisk behandling i 2025. Kommunens kulturminneplan er også under utarbeidelse og ventes lagt fram for politisk behandling i 2025. Kommunens frivilligstrategi ble vedtatt i 2023.

Arbeid og næringsliv

Utviklingen i antall arbeidsplasser i Trysil var dårlig fram til 2014. Etter det kom tre år hvor veksten var bedre enn ellers i landet. Etter 2017 har antall arbeidsplasser igjen utviklet seg svakere enn ellers i landet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet har vært 21,3 prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet siden 2000. I det offentlige har veksten vært 15,2 prosentpoeng lavere.

Trysil har hatt en vekst på 0,3 prosent per år i samlet antall arbeidsplasser i de ti siste årene. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor har økt med 1,3 prosent per år. I næringslivet har det vært en nedgang på 0,2 prosent per år. Veksten er lavere enn landsgjennomsnittet som er på 0,7 prosent.

Det har vært små endringer i antall som pendler ut fra Trysil, fra 613 i 2000 til 593 i 2022. Antall som pendler inn til Trysil har økt mye mer, fra 188 i 2000 til 261 i 2022.

I 2022 var 68,5 prosent av innbyggerne mellom 15 og 74 år sysselsatt på landsbasis. Tilsvarende tall for Trysil var 64,4 prosent. Sysselsettingsandelen til Trysil har vært lavere enn landsgjennomsnittet i alle årene vi har tall for.

Arbeidsmarkedet i Trysil er preget av sesongvariasjoner som følge av reiselivssatsingen i kommunen. Etterspørselen etter arbeidskraft er større i vintersesongen enn øvrige perioder av året. I vintersesongen er arbeidsledigheten i Trysil på nivå med gjennomsnittet for Innlandet. De resterende månedene av året ligger arbeidsledigheten i Trysil opp mot det dobbelte av gjennomsnittet for Innlandet. Vi kan derfor si at arbeidsmarkedet i Trysil er påvirket både av konjunkturer og strukturelle forhold.

Arbeidsplassutvikling og befolkningsvekst henger sammen. Kommunen kan bidra til å skape kvaliteter som øker innflytting og redusere utflytting, bostedsattraktivitet. Kommunen kan også være med å skape næringsattraktivitet som skaper vekst i antall arbeidsplasser.

Næringsplanen for Trysil er under revidering og ventes klar for politisk behandling tidlig 2025. 

Lokalsamfunn og stedsutvikling

Hovedtrenden i folketallsutviklingen og bosettingsmønsteret innad i kommunen er at det blir færre bosatte i grendene og flere i Innbygda. 

Sentrumsplanen ble vedtatt i mars 2024. Sentrumsplanen gir kun rammene for utvikling av sentrum og utløser i seg selv ingen konkrete tiltak. Prosessen med sentrumsplanen har skapt stort engasjement, og det har kommet mange innspill om ønskede konkrete tiltak som dels krevet innsats fra private aktører og også dels offentlig innsats. Ønskede tiltak omfatter alt fra beplantning, møteplasser, arrangementer til trafikal infrastruktur og gang- og sykkelveger. Hvordan man skal finansiere utvikling av fellesgoder er en nærliggende problemstilling.

Vi har også fortsatt utfordringer knyttet til trafikkavvikling i sentrum, både når det gjelder «intern trafikkavvikling» (for eksempel rundt skole og legesenter) og økt trafikk i høysesongen i reiselivsnæringen. I tillegg har vi fortsatt utfordringer med å knytte reiselivsnæringen i Trysilfjellet og Innbygda/sentrum sammen og utnytte potensialet som ligger i å få flere gjester til å besøke og benytte seg av tilbudene innen varehandel, servering etc. i sentrum. Det har blitt bygd en del nye boliger gjennom sentrumsnære leilighetsbygg, men det er fortsatt behov for boliger i sentrum/sentrumsnært. 

En annen utfordring er hvordan kommunen skal ivareta sin rolle som samfunnsutvikler når det gjelder videre utvikling av sentrum etter at sentrumsplanen er vedtatt. Det er mer komplisert å bygge i sentrumsområder enn i spredtbygde områder. Mange hensyn må tas for å sikre kvalitet, mangfold og god tilgjengelighet for befolkning og brukere. Historiske elementer skal sikres, grønne lunger bevares og handelen sikres gode vilkår. Det overordnede målet for sentrumsplanen er å legge til rette for og bygge opp under et mål om et såkalt 365-dagers sentrum. Med dette menes et sentrum som er velfungerende og attraktivt 365 dager i året – et helårssentrum både for innbyggerne og besøkende. Utfordringene ligger i det å vektlegge ulike hensyn og interessegrupper mot hverandre ut fra et ønske om å maksimere velferden for de som på ulike måter bruker sentrum.

Som en videreføring av sentrumsprosjektet som startet i 2021 ønsker kommunen å ta initiativ til at det etableres et varig samarbeidsforum for sentrumsutvikling. Som grunnlag for samarbeidet bør det utarbeides en strategi for sentrumsutvikling som gir tydelig retning og avklarer roller og ansvar i arbeidet med tiltak i sentrum. Den må også sees i sammenheng med reiselivsstrategien, i tillegg til sentrumsplanen og kommuneplanens samfunnsdel.

Stedsutvikling handler ikke bare om sentrum. I grendene er grendeutvalgene sentrale for lokal utvikling. I tråd med kommuneplanens samfunnsdel jobber kommunen for en tettere dialog med grendeutvalgene. Kommunen tilrettelegger også blant annet gjennom infrastruktur som utbygging av bredbånd og tilgjengelige boliger og tomter.  Tiltak fra strategisk boligplan må iverksettes.

Boliger

De siste årene har det vært stor etterspørsel etter boliger og boligtomter særlig i og rundt Innbygda. Tilgjengelige boliger er en viktig faktor for å oppnå folketallsvekst. Kommunen har i større grad måttet bidra med både strategiske grep og konkrete tiltak for å bedre boligsituasjonen. Gjennom detaljreguleringsplan for Bygdeberget nord – B1101, B1102 og B1113, har kommunen tilrettelagt for sentrumsnære boligtomter. Det vil i løpet av planperioden bli behov for ytterligere boligtomter nært sentrum, og det legges derfor opp til at en revisjon av detaljreguleringsplan for Bygdeberget sør B1103 og B1104. 

I tillegg er det et stort behov for utleieboliger av ulike størrelser. Sommerturisme har økt i Trysil, så behovet vil også være større utenom vintersesong enn det som har vært tilfellet fram til nå. Flere yngre, herunder barnefamilier, ønsker å bo sentrumsnært. I dag er det vanskelig å finne tilstrekkelig med egnede sentrumsnære boliger til å dekke etterspørselen. Prisnivået på boligene har stor betydning for tilflytting til kommunen. 

Eksisterende boligplan er et godt styringsdokument og det må prioriteres å fortsette å gjennomføre tiltak i denne, ikke minst det som gjelder mulighetsstudien av Østhagen-området.

Besøksforvaltning

Regjeringens reisemålsutvalg la i 2023 fram sin rapport Leve og oppleve. Reisemål for en bærekraftig fremtid. Her tas både fellesgodefinansiering, reisemålsledelse og besøksforvaltning opp. Trysils reiselivsstrategi gir føringer for videre utvikling som reisemål. I tillegg er det behov for en helhetlig plan for besøksforvaltning. Besøksforvaltning handler om å ha en plan for hvordan utfordringer knyttet til turisme og friluftsliv i området skal håndteres. Besøksforvaltning er en metode for langsiktig og helhetlig planlegging, slik at du kan legge til rette for, og styre bruken av et område, etter definerte mål. Målet er at både natur- og kulturverdiene, allemannsretten, opplevelsen og sikkerheten blir ivaretatt. Arbeidet med besøksforvaltning skal også involvere lokalsamfunnet, slik at trivsel og bolyst blir ivaretatt og det blir lagt til rette for bred lokal verdiskaping. Kort sagt kan man si det handler om å planlegge for det rette volumer av rette gjester på rett sted til rett tid. 

Infrastruktur

Antall personer som besøker og oppholder seg i kommunen er økende. Det er spesielt i høysesong for besøksnæringene at antall personer er høyest. Dette stiller krav til offentlig infrastruktur som veger, vann og avløp, renovasjon, transportløsninger og også krav til infrastruktur innen bredbånd.  

Transport og mobilitet

Trafikkbelastningen på vegene, både de kommunale, de fylkeskommunale og riksvegene, er langt høyere enn innbyggertallet skulle tilsi. Offentlig busstilbud mellom grender og sentrum dekker ikke behovet for persontransport i stor nok grad. Kollektivtransport er det som får dårligst score i innbyggerundersøkelsene fra 2019 og 2023. Privatbilisme er helt nødvendig for å dekke transportbehovet. Det samme gjelder til og fra kommunen. 

I Innbygda er det utfordringer med kapasiteten på vegnettet i deler av vintersesongen. Dette gjelder særlig forbindelsen over Trysilelva og videre inn i sentrum fra nord. I kommuneplanens arealdel er det fastsatt et rekkefølgekrav om at det skal etableres en rundkjøringsløsning for krysset fv. 26/Vestbyvegen/Vestsidevegen. Det tillates ikke videre utbygging i Trysilfjellet etter 38 000 senger før rundkjøringen er etablert. Per i dag er det bortimot 32 000 senger som er utbygd. I den nylig vedtatte sentrumsplanen er det fastsatt et areal for den nye rundkjøringen, men detaljene i trafikkløsningen må avklares gjennom en egen detaljreguleringsplan. Selv om det fortsatt vil ta tid før rekkefølgekravet slår inn, bør arbeidet med detaljreguleringsplanen startes opp i løpet av fireårsperioden. Dette vil være en tidkrevende prosess, og det er allerede kapasitetsproblemer her i dag. 

I sentrumsplanen er det også båndlagt arealer for gang- og sykkelveg / fortau på flere strekninger i Innbygda: langs Bygdervegen, Vestbyvegen, Vikavegen og Vestsidevegen. I tillegg er det båndlagt areal til en ny gang- og sykkelbru over Trysilelva ved Sørhusholmen. Disse båndleggingssonene varer i utgangspunktet bare i fire år, men kan forlenges til totalt åtte år. Derfor er det viktig å komme i gang med å detaljregulere noen av disse tiltakene i løpet av denne fireårsperioden. Ny bru lenger sør og bedre tilrettelegging for gående og syklende langs Vestsidevegen vil ha flere positive effekter og bør prioriteres. I dag mangler det sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse mellom sentrum og Mosanden. Litt nord for Mosanden ligger idrettsplassen, som er et viktig område for barn og unge. Gang- og sykkelveg langs Vestsidevegen vil gjøre det tryggere og mer attraktivt for myke trafikanter som kommer nordfra, mens en ny bru lenger sør vil ha samme funksjon for de som bor sør i Innbygda. Videre brukes Vestsidevegen som skoleveg for barn og unge som bor i området. Bedre forbindelser for myke trafikanter vil også kunne stimulere flere som jobber på Mosanden til å gå eller sykle til arbeidsplassen. 

Det jobbes på norsk og svensk side med planer om jernbane mellom Elverum og Sälen. Om det i planperioden blir aktuelt med en jernbaneplan så skal dette prioriteres. 

Digital infrastruktur

Trysil kommune har satset aktivt, og lagt mye ressurser, i utbyggingen av bredbånd i hele kommunen. De aller siste husstandene får bredbånd i løpet av 2024.  

Det foreslås at det utarbeides en tverrfaglig og helhetlig digitaliseringsplan for kommunens tjenester.

Vann og avløp

Kommunalt vann- og avløpsledningsnett i Trysil er godt utbygget i de sentrumsnære områdene. Det er likevel mange som ikke er koblet til det kommunale ledningsnettet. I hytteområder blir det stilt krav om felles renseanlegg. I tillegg er det mange separate avløpsanlegg, både på boliger og fritidsboliger.

Belastningen på Innbygda renseanlegg begynner å nå maksimum hydraulisk kapasitet og derfor må anlegget utvides og kapasiteten fordobles. Prosjektet med å etablere slambehandlingsanlegg, som hygieniserer og stabiliserer slammet vårt slik at det blir klart til etterbruk, er i gang og forventes satt i drift i 2025. Anlegget er planlagt etablert samtidig med utvidelse av Innbygda renseanlegg fra 24000 pe til 48000 pe. Utvidelsen måtte dessverre utsettes pga. kommende nye utslippskrav fra EU. 

Utfordringer innen vann og avløp er å være i forkant av større utbygginger med bygging av infrastruktur i form av ledningsnett samt å ha tilstrekkelig med kapasitet til enhver tid. For å sikre at ledningsnettet, både for avløp og vann, holder god nok standard, er det viktig å følge utskiftningstakten som det er lagt opp til hovedplanen for vann og avløp. Dette er kostbare prosjekter, men er helt nødvendige for å sikre kvaliteten på vann og også hindre inn- og utlekk (forurensning) fra avløpsnettet. Utfordringer som det arbeides med kontinuerlig er å redusere innlekk på avløpsnettet for å frigjøre kapasitet på avløpsrenseanlegget samt redusere lekkasjer på vannledningsnettet for å redusere driftskostnader.  

En plan for overvannshåndtering skal utarbeides i planperioden.

Natur, klima og miljø

Trysil kommune er en stor kommune geografisk og dekker totalt 3014 km2 beliggende fra det laveste på ca. 300 moh. ved Lutnes til toppen av Tverrfjellet på 1209 moh. Trysil har 116 km2 naturreservat og 82,5 km2 nasjonalpark. Dette utgjør henholdsvis 3,8 og 2,7 % av kommunens totalareal. 

Nedbygging av naturområder er sammen med klimaendringene de største truslene mot naturmangfoldet. Det er derfor viktig å ta vare på store sammenhengende naturområder og sikre grønne korridorer for forflytning og spredning av ulike arter. Det er ekstra viktig å unngå nedbygging av myr og bygging over tregrensa.

Trysil kommune har som et hovedmål å bidra til at Trysil kan beholde og utvikle sin posisjon som en attraktiv, mer helårlig og bærekraftig reiselivsdestinasjon gjennom mål og strategier i Reiselivsstrategi for Trysil 2020-2030. Som en del av kommuneplanens samfunnsdel er en strategi for fritidsbebyggelse som er førende for den videre utviklingen i kommunen. I kommuneplanens arealdel 2014-2025 er det avsatt arealer for hyttebygging med en totalramme på ca. 6.900 private hytter, hvilket tilsier at det finnes ca. 1 600 ubebygde hyttetomter i Trysil i dag. I tillegg finnes ledige arealer for konsentrert fritidsbebyggelse rundt Trysilfjellet. Bygging av ny fritidsbebyggelse har gått i bølger opp gjennom årene. I årene for koronapandemien var det svært høy byggeaktivitet både når det gjelder private hytter og konsentrert fritidsbebyggelse. Utbyggingen har i stor grad vært knyttet til Trysilfjellet og Innbygda/Nybergsund. En stor del av utbyggingsreserven på hyttetomter i kommunen ligger i andre deler av kommunen enn i Trysilfjellområdet.

Dersom utbyggingstakten fortsetter framover, må det forventes etterspørsel etter nye utbyggingsområder spesielt rundt Trysilfjellet i nær framtid. Økende antall, bruk og standard på fritidsbebyggelsen innebærer at en større del av befolkningen får dekket sine fritids- og friluftsbehov og med dette økt livskvalitet. Denne utviklingen gir også mange positive lokale ringvirkninger, som økonomiske ringvirkninger for grunneiere, økt grunnlag for lokal handel og tjenesteyting, bedre og flere aktivitetstilbud.

Gjeldende reguleringsplan for Trysil turistsenter er gammel (vedtatt 2009) og er for grovmasket og mangelfull til på en god måte å sikre kvalitet i de store byggeprosjektene. Det gjelder også felles infrastruktur som skikorridorer, gangveger, trafikksystem, møteplasser og grøntarealer. Det er behov for en revisjon av gjeldende reguleringsplan og lage en områdeplan. Dette vil gi grunnlag for detaljregulering av de enkelte større byggeområder og gi grunnlag for å kunne stille rekkefølgekrav knyttet til f.eks. trafikk, grønnstruktur og annen viktig fellesstruktur.

Klima og miljø

Denne utviklingen gir også areal- og miljømessige utfordringer, som økt vegbygging, biltransport og klimautslipp, arealforbruk og landskapsinngrep, påvirkning på naturmangfoldet, økt ferdsel i sårbare områder, reduksjon av store sammenhengende naturområder og økt energiforbruk. 

Energibruk og utslipp av klimagasser er viktige, globale miljøspørsmål. FNs to-graders mål innebærer at klimagassutslippene pr verdens borger må reduseres til 2 tonn per år innen 2050. I dag er utslippene av klimagasser per innbygger i Norge 7,5 tonn per år. Svarene på denne utfordringen ligger delvis i lokale tiltak. 

Kommunen er planmyndighet, reguleringsinstans og tilrettelegger. Med bakgrunn i dette har kommunen plikter og muligheter for å skape bærekraftig samfunnsutvikling. 

Kommunen har en fersk energi- og klimaplan med varighet 2021 til 2030. Denne ble til som en del av et regionprosjekt i regi av «Energi- og klima i Sør-Østerdal (EKSØ)». Det er utarbeidet felles malstruktur for planene og det er foreslått en rekke områder som EKSØ kan jobbe videre med i prosjektperioden. 
Det skjer mye i forhold til klima og energi, og utviklingen går raskt. Fristen for å nå vedtatte klimamål nærmer seg også raskt. Selv om klima- og energiplanen er relativt ny, anser en det viktig å ikke vente for lenge med å revidere denne. På grunn av stor belastning i kommende planperiode, vurderes denne revideringen i neste periode. 

Kommunen har fått tilskudd fra Miljødirektoratet til å gjøre en gjennomgang av eldre arealplaner, såkalt planvask, for å bedre ivareta naturmangfold i planene. Som ledd i revisjon av kommuneplanens arealdel vil det bli foretatt en gjennomgang av alle båndlagte arealer for utbygging der det fortsatt ikke er foretatt detaljregulering eller skjedd utbygging. Det vil bli vurdert hvorvidt en bør ta ut slike arealer i ny kommuneplan, særskilt arealer som har spesielle naturverdier eller som har ligget lenge i plansystemet vårt. Den samme vurderingen vil bli gjort når det gjelder eldre reguleringsplaner som fortsatt er gjeldende, men som ikke er realisert. Dette arbeidet vil også ses i sammenheng med et arealregnskap for Trysil kommune.

Energi 

Energi spiller en avgjørende rolle i hverdagen til alle innbyggere i norske kommuner. Fra oppvarming av boliger til drift av industrivirksomheter og transport, er tilgang på pålitelig og bærekraftig energi essensielt for å opprettholde samfunnsutviklingen. Norske kommuner står overfor en rekke energiutfordringer i en tid preget av økende fokus på bærekraft og klimaforpliktelser. Overgangen til en grønnere energimiks, som innebærer redusert bruk av fossile energikilder til fordel for fornybare alternativer som vind, vann og solenergi, krever betydelige investeringer i infrastruktur, teknologi og kompetanse. Samtidig må kommunene balansere hensyn til forsyningssikkerhet, økonomisk vekst og miljøvern. Utfordringene omfatter også tilpasning til et energisystem i rask endring, der smart teknologi og energieffektivisering blir stadig viktigere. Kommunene må håndtere behovet for å modernisere energinettverket, støtte lokal energiproduksjon, og sikre at innbyggere og næringsliv har tilgang til tilstrekkelig energi til konkurransedyktige priser. Endringer i klima krever tiltak for å beskytte energiforsyningen under stadig mer ekstreme værforhold. Samlet sett krever energiutfordringene en helhetlig tilnærming hvor kommunene må samarbeide tett med regionale og nasjonale myndigheter, samt private aktører, for å utvikle bærekraftige energiløsninger som møter både dagens og fremtidens behov. Det anbefales derfor at det utvikles en energistrategi i planperioden.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Selv om Trysil fram til nå, sett bort fra pandemien, har hatt få hendelser med stor alvorlighetsgrad og stort omfang, må kommunen være forberedt på andre type hendelser enn de vi har mest erfaring med. Flom er den krisehendelsen vi til nå har mest erfaring med.

Større skogbranner, branner i større bygg for mennesker, forurenset vann og lengre perioder med bortfall av elektrisitet som igjen slår ut EKOM-tjenester har vi vært skånet for. Kommer slike hendelser i perioder i året når vi har mange besøkende kan hendelsene få et helt annet omfang. Desto flere vi får besøk av desto flere har vi ansvaret for å bistå når vi rammes av større hendelser.

Et våtere og villere klima påvirker også våre områder av landet, der de tradisjonelle vårflommene i større vassdrag avløses av lokale oversvømmelser i bekker og åer som følge av nedbør på andre tider av året.
En økende avhengighet av elektrisitet og EKOM-tjenester gjør store deler av samfunnet sårbart. Kommunen må bistå med å forberede befolkningen på dette, men også selv iverksette konsekvensreduserende tiltak for våre egne tjenester ved bortfall.

Beredskapsplan og overordnet ROS-analyse er under utarbeidelse og vil behandles tidlig i planperioden.

Kommuneorganisasjonen

Den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i årene fremover vil særlig legge press på helse- og omsorgstjenestene. Dette må møtes på flere måter og viktige stikkord her er mer forebygging, mer koordinerte tjenester og kostnadseffektiv tjenesteyting (bla velferdsteknologi), god kunnskapsbasert planlegging (kapasitet-økonomi), planlegge for et aldrende samfunn (gode bomiljøer, infrastruktur). Innenfor oppvekstsektoren vil den demografiske utviklingen føre til et endret tjenestebehov, for eksempel knyttet til skolestruktur. Både den demografiske utviklingen og en presset kommuneøkonomi leder til at sentralisering av tjenester av kostnadsmessige hensyn er et aktuelt tema. 

Kommunen som arbeidsgiver

Trysil kommune vedtok i 2017 en ny arbeidsgiverpolitikk. Denne er styrende for hvordan organisasjonen skal møte endringer, gi god service, og er en felles plattform for politikere, ledere, tillitsvalgte og ansatte. Økt kompleksitet fører med seg et større behov for helhetlig strategisk ledelse enn tidligere. Vi har ikke kommet langt nok i å utvikle våre egne ledere slik arbeidsgiverpolitikken forutsetter. Kommunen har utfordringer når det gjelder rekruttering. Dette gjelder innenfor flere områder, blant annet lederstillinger, helsepersonell og kvalifisert barnehagepersonale. Kommunen bør ha et vidt spekter av virkemidler og en plan som kan sikre rekruttering og beholde kompetanse. 

Arbeidsgiverpolitikk vil revideres tidlig i planperioden.

Kommunikasjon

God kommunikasjon bygger tillit og engasjement i befolkningen samtidig som det er med å styrke merkevaren Trysil og markedsføre oss både som sted og arbeidsgiver. Faktabasert informasjon og åpenhet gir trygghet og tro på lokaldemokratiske prosesser. Trysil kommune ønsker å utvikle og bedre kommunikasjonen og samhandlingen med innbyggerne. Samarbeid, samskaping og innbyggerinvolvering er viktige stikkord her. Dette kan bidra til å heve kvaliteten på våre tjenester, legge til rette for aktiv samfunnsdeltakelse og også endre hvordan vi løser oppgaver. 

I forrige planstrategi ble det anbefalt å utarbeide en kommunikasjonsstrategi. Dette arbeidet har blitt forsinket, men vil starte opp i 2024.

Kommuneøkonomi

Trysil kommune har de siste årene fått en stadig mer krevende økonomisk situasjon. Dette vises ved økende kostnader, dårligere driftsresultater og reduserte frie fondsmidler. På kort sikt må det legges opp til store innsparinger som sørger for økonomisk balanse. Det må også tas mer langsiktige grep for å få til en sunn økonomi med avsetninger til frie fondsmidler som gir rom for politisk handlefrihet. Et integrert plansystem er viktig for å få til en langsiktig ønsket utvikling, herunder også kontroll med økonomien. Det krever også lojalitet til vedtatte planer over tid. Budsjettet skal forankres i økonomiplanen, og økonomiplanen utgjør handlingsdelen av kommuneplanens samfunnsdel.

Interkommunalt samarbeid

Trysil kommune er med i flere interkommunale samarbeid. Dette er blant annet Revisjon Øst IKS, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS og Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS samt at vi har et vertskapskommunesamarbeid om IKT (SÅTE IKT), barnevern og PPT. Bakgrunnen er at kommunen har funnet det hensiktsmessig å samarbeide med andre kommuner om oppgaver der det har vært vanskelig å skaffe personell med god nok kompetanse, eller der vi sammen med andre kommuner har sett at det kan være økonomisk fornuftig med samdrift av oppgaver. 

Motivasjonen for å inngå slikt samarbeid er at det skal være en økonomisk gevinst, en kvalitetsmessig gevinst eller at det skal redusere vår sårbarhet. Den kommunale økonomien er under sterkt press og mange kommuner sliter, både med å skaffe kompetanse, og med å gi et godt nok velferdstilbud innen de lovpålagte tjenester. 

Interkommunalt samarbeid kan øke avstanden mellom lokaldemokratisk kontroll/påvirkning, og utforming/styring av tjenesteproduksjonen. Dette må man ha med seg i vurderingen og etableringen av nye samarbeid. Blant annet har valg av samarbeidsform (selskapsform) betydning for dette.
Det bør være rom for å vurdere interkommunalt samarbeid innen flere områder enn de vi har i dag. Vi ser blant annet at Trysil i dag formelt og uformelt bistår Engerdal innen f.eks. landbruk og byggesak. Reiselivet gjør at Trysil er sterkere rustet innen byggesak en de andre kommunene i SÅTE-samarbeidet. Det er grunn til å tro at interne stab/støttefunksjoner som lønn, sentralbord m.m. skal kunne vurderes løst gjennom interkommunalt samarbeid.