Bedriftsbesøk hos kommuneskogen

Trysil kommuneskoger er den desidert største kommunaleide skogeiendommen i Norge, kunne skogsjef Halvor Sætre (nummer 2 fra venstre) fortelle næringssjef Anja Holmøy Aamold, ordfører Turid Backe-Viken og kommunedirektør Runar Kristiansen. Anders Nyhuus

Skogsjef Halvor Sætre ga dem en god orientering som gjestene satte stor pris på: 

• Trysil kommuneskogers areal er på 650 000 dekar. Den er dermed den desidert største kommunaleide skogen i Norge og den 11. største av alle skogeiendommer.
• Fra 2006 til 2024 har kommuneskogen overført 238 millioner kroner til Trysil kommune, 12,3 millioner kroner bare i 2024. På grunn av høye tømmerpriser klarer Trysil kommuneskoger likevel å levere positivt resultat, men skogsjefen kom i bedriftsbesøket inn på utfordringene selskapet står overfor, som gjør at så store overføringer ikke er bærekraftig over tid. 
• Årlig avvirkning har historisk ligget på ca. 50 000 kubikk per år inkludert tynning. Ny skogbruksplan og nye miljøkrav reduserer områdene der de kan drive skogbruk. Årlig sluttavvirkning ble redusert til 30 000 kubikk i 2023 og 20 000 kubikk i 2025. I tillegg kommer et årlig tynningsvolum på ca. 7 000-8 000 kubikk. Reduksjonen i årlig avvirkning er i første omgang tenkt å vare til 2032. 
• Kommuneskogen har eget maskinlag med to ansatte som foretar all sluttavirkning. I tillegg til dem og skogsjefen er det to ansatte i administrasjonen på områdene skog, veg og elgjakt. Tre faste sesongarbeidere og noen innleide jobber med planting og ungskogpleie. Til tynningsjobben leier kommuneskogen inn private aktører på rammeavtaler. 
• Kommuneskogen er preget av lav stående kubikkmasse per arealenhet, gjennomsnittlig lave boniteter og mye høytliggende skog. 
• Det står mye gran der det ideelt sett burde stått furu. Grantrærne i noen områder stopper omtrent å vokse på rundt 15 meter der de ideelt burde nådd 20-25 meter før hogging. Årsakene er veldig sammensatte. Gran har blitt plantet fordi det historisk har vært bedre betalt, har lavere risiko enn furuplanting og store utfordringer med elgbeite. 
• Trysil kommuneskoger planter nå ca. 400 000 planter per år, av det er ca. 300 000 furuplanter.
• Trysil kommuneskoger har også inntekter fra salg av hyttetomter i Trysilfjell Utmarkslag SA, i Bittermarka, Østby utmarkslag og Flermoen utmarkslag, 5-6 millioner kroner i 2024. Akkurat nå er det Skihytta Vest med sine 150 tomter som har det største inntektspotensialet for kommuneskogen. Skogsjefen ser utfordringene videre utbygging skaper, og balansen mellom utbygging og nedbygging blir nok en viktig og stor debatt framover.
• Salg av elgjakt gir en årlig inntekt på 1,9 millioner. Kjøperne er stort sett til jaktlag fra Trysil. Akkurat nå er det 27 jaktterreng. De trekkes og tildeles for fire år om gangen. Neste gang er 2027. Trysil kommuneskoger selger også jaktkort på elgjakt gjennom inatur.no. Dagskortprisen er 300 kroner + eventuelt kilopris for kjøtt. Tiltaket er svært positivt med tanke på rekruttering og har blitt godt mottatt. Jaktkortene er tilgjengelige på to jaktfelt etter 15. oktober. På de kommunale jaktterrengene i 2024 ble det gitt fellingstillatelse på 121 elger hvorav 93 ble felt.  
• Fiske og småviltjakt på kommuneskogen sine eiendommer administreres av Trysil Fellesforening og jakt og fiske.