Bra møte med statsråd Sandra Borch

Ordføreren har hatt møte med landbruks- og matministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Møte med statsråd Sandra Borch Ramona Nordnes, Trysil kommune  7. februar besøkte landbruks- og matminister Sandra Borch Trysil. Dette ble et nyttig møte for alle parter.

Statsrådbesøket

Statsråden besøkte først meieriet i Nybergsund der hun fikk en orientering om drifta, produksjonen av de tradisjonsrike, prisbelønte pultostene og om det pågående utviklingsprosjektet. Trysil kommune ønsker å bidra gjennom dette utviklingsprosjektet for å beholde arbeidsplasser og det tradisjonsrike høykvalitets melkeproduktet.

Etterpå fikk ordfører Erik Sletten og varaordfører Stine Akre møte ministeren i en halvtime. Ordføreren brukte tiden sin godt og tok opp disse fire temaene som er viktige for Trysil:

Rovdyrsituasjonen innafor ulvesona

  • Trysil har behov for nok ressurser til forebyggende tiltak som rovdyrsikre gjerder, ettersyn og utvikling. De forebyggende midlene må være riktig dimensjonert og gi forutsigbarhet.
  • Finansiering av rovviltfellingslag. Blant annet bør midler til eventuell jakt hentes fra egen pott.
  • Vi har utfordringer rundt økningen av besetninger eller oppstart av nye.
  • Trysil er sterkt uenig i at forvaltningen av rovdyr er flyttet fra folkevalgte organer til domstolene. De politiske partiene i Trysil har sendt felles brev til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
  • Sonepolitikken er usolidarisk og sterkt belastende.

- De fire første punktene burde være på plass. Sånn som det er nå bruker vi ikke utmarka vår. Sauehold nå er kombinert med andre yrker. Vi har rundt 22 000 dekar utmark som vi ikke får utnyttet slik saueholdet gjorde tidligere. For noen tiår tilbake så hadde Trysil rundt 6 000 sauer på utmarksbeite. Nå ligger tallet på 300 vinterforet. Sonepolitikken er svært usolidarisk, og vi føler oss dårlig behandlet, sa Sletten.

- Når det gjelder rovdyrpolitikken, så har jeg både en god dialog og et godt samarbeid med miljøministeren, forsikret statsråden.

Landbruksfondet

- Vi har et ønske om at et slikt fond kan bli en nasjonal ordning, innledet ordføreren.

Trysil kommune opprettet i 2013 et Landbruksfond til investeringer i et landbruk preget av lite kapital, et nedslitt driftsapparat og mange som sluttet i næringa. Trysil kommune har totalt bevilget 9,5 millioner kroner til fondet, pluss 1,5 millioner kroner for 2022.

- I Trysil ser vi at problemet ligger på de store investeringene. Landbruksfondet kan derfor gi en støtte på inntil 750 000 kroner. Vi ser at denne støttet har vært helt nødvendig for å få yngre generasjoner til å starte opp, opplyste Erik.

Resultatene etter opprettelsen av landbruksfondet er både generasjonsskifte og investeringer. Investeringene ligger på rundt 80 millioner kroner - og det innenfor et landbruk som var langt nede.

- Betydningen for investeringer og generasjonsskifte er enormt viktig for Trysil, poengterte varaordfører Stine Akre.

- Dette opptar oss her i Trysil. Det er viktig at folk fremdeles jobber i primærnæringene. Vi har også en svært viktig skognæring. Hele 25 % av skogen i kommunen eier vi, og dette gir oss gode handlingsrom når det blant annet gjelder store investeringer, som for eksempel byggingen av ny sentrumsbarnehage, sa ordføreren.

Veterinærordningen

Det er behov for å øke stimuleringstilskuddene i kommuner med lange avstander og få besetninger for å gi bedre næringsgrunnlag for veterinærer. Trysil kommune er en og en halv gang gamle Vestfold fylke i størrelse. Derfor er både dyretall og store avstander en utfordring i Trysil.

Trysil har også en utfordring med at for få veterinærer har stordyrpraksis. - Det er jeg godt kjent med og jeg har startet dialoger opp, for her må det gjøres noe - for å unngå at det blir krise, sa Borch.

Store kostnadsøkninger

Til slutt i møtet la ordføreren fram en egen studie av kostnadsutviklingen i landbruket det siste året.

  • Strøm
    Økning på 350-500 % for desember 2021 sammenliknet med desember 2020, før strømtilskudd. Eksemplene er fra bruk med mjølkeproduksjon.
  • Gjødsel: pluss 60-100 %
  • Diesel: pluss 30-40 %
  • Maskiner og utstyr: pluss 10 %
  • Ensileringsplast: pluss 30 %
  • Kraftfor: pluss 6 %

- Dette er svært bekymringsfullt. Tallene over har jeg sjekket med blant annet tre robotfjøs i kommunen, fortalte Sletten.

På møtet deltok også miljø- og landbruksdirektør hos statsforvalteren Haavard Elstrand.

Til toppen