Historiens første Folkets spørretime i Trysil

Bjørn Skåret på Folkets spørretime i Trysil kommunestyre 3. mai 2022. Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune

Spørsmålet 

Her er spørsmålet han stilte:

Kan det være aktuelt for Trysil kommune å ta et initiativ overfor statlige myndigheter med sikte på en revurdering av den båndlegging av naturressurser som kommunen har blitt utsatt for de siste 50 år?

Begrunnelse:

I løpet av de siste 50 åra har bl.a. følgende skjedd:

1. Konsesjonssøknad om regulering av Femundvassdraget med sikte på kraftutbygging ble avslått. I stedet ble både dette vassdraget og Ljøravassdraget fredet.
2. Erstatningene for tapte inntekter var svært beskjedne og delvis mislykket som følge av at den ene statlige handa ikke visste hva den andre gjorde:
   1. En statligfinansiert aksjonsplan for jordbruket i Trysil og Engerdal var stort tenkt og førte til bl.a. 50-60 nye driftsbygninger for sau og storfe og tilsvarende satsing av unge folk ute i grendene. Men samtidig fikk rovdyrene fritt spillerom, og etter hvert ble Trysil oppvekstområde ikke bare for Sør-Norges nye bjørnestamme, men også for ulv, jerv og gaupe. I dag står de fleste driftsbygningene tomme. Utmarksbeitet blir ikke benyttet.
   2. Under behandlinga av den tredje og foreløpig siste rovviltmeldinga i 2003-2004 ble kommunen stilt i utsikt et såkalt miljøfyrtårn i Ljørdalen i form av et skandinavisk rovdyrsenter. Planarbeidet løp ut i sanden med desillusjon og store ekstra utgifter som resultat.
3. En ny nasjonalpark ble opprettet som båndla halvparten av den produktive skogen i dalføret. Kommunestyrets betingelser for å godta planene – vegutbygging og faste arbeidsplasser – har ikke blitt oppfylt. 

Til sammen skaper dette et inntrykk av at tryslingene har blitt lurt. Og det er ikke bra.

Svaret

Ordfører Erik Sletten svarte:

Først vil jeg takke Bjørn for spørsmålet og at han med det bidrar til at spørretimen nå er i gang.

I tillegg til spørsmålet er det en begrunnelse som viser til manglende kraftutbygging, utmarksbeiter vi ikke får benyttet grunnet rovdyrproblematikken og båndlegging av arealer til nasjonalpark.

Dette svaret kan bli hvor langt som helst. Faktum i dag er at Trysils naturressurser utnyttes i mange sammenhenger til rekreasjon, næringsaktivitet, reiseliv, skogbruk, kraftinntekter m.m.

Så har Trysil over år og gjennom forskjellige nasjonale vedtak fått begrensede muligheter til å utnytte sine naturressurser og manglende eller dårlig erstatning for tap av ressurser, men det vil også kunne betraktes slik at vern av natur sikrer naturverdier og muligheter for verdiskaping.

Nasjonalparken har eksempelvis gitt en ekstra reiseanledning og fokus på vårt vakre Fulufjellet. Vi får midler, ca. 1 million kroner i året, til tilrettelegging m.m. i parken og det er kanskje litt lettere å selge hytter og noe flere tilreisende i områder med en nasjonalpark. Jeg sier dette fordi båndlegging også kan gi muligheter.

Vassdragsutbygging gir kraftinntekter, men samtidig tap av lakseinntekter – gitt at det ikke gjennomføres på rett måte. Vindkraft gir et stort naturinngrep, men også gode inntekter til kommunen. Det er forskjellig syn blant våre innbygger på vern, vassdragsutbygging, vindkraft, dvs. hvordan vi forvalter naturressurser.

Vi gjør allerede flere utspill overfor nasjonale myndigheter: 

• I rovdyrpolitikken har vi en tydelig stemme. Vi ønsker ikke en erstatning der vi fraskriver oss rettighetene, men arbeider for forebyggende tiltak og aktiv forvaltning og endring i rovdyrpolitikken.
• Jeg har ikke registrert ønske om mer vannkraftutbygging, men vi arbeider for å få laksen og flere arter tilbake i fri vandring. Vårt vassdrag var Skandinavias beste og vi kan tenke oss verditapet. Beregnet lakseeffekt hele vassdraget inkl. ringvirkninger er 35-55 millioner kroner og 30-45 nye arbeidsplasser. Prosjektene som ble initiert fra Trysil for ti år sia har gjort tiltak, kartlegginger m.m. for 50 millioner kroner.

USS, der vi er medlem, har satt ekstra fokus på at kommuner og lokalsamfunn skal få reelle erstatninger for å stille sine naturressurser til rådighet. Dette fokuset har også dagens regjering og fra Hurdalsplattformen kan vi lese at regjeringen vil «(…) sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes». Det er tilføyd at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, skal få «mer igjen for det». Med disse signalene er det viktig at vi er på banen som kommune og i samarbeid med nabokommuner og gjennom organisasjoner. Jeg mener at vi har et daglig fokus på å sikre naturressursene og verdiskapingen fra disse. 

Jeg ser derfor ikke at det på et generelt grunnlag og utover det arbeidet vi gjør, er aktuelt for Trysil kommune å ta et initiativ overfor statlige myndigheter med sikte på en revurdering av den båndlegging av naturressurser som kommunen har blitt utsatt for de siste 50 år.

Det handler med andre ord om å se og utnytte de mulighetene vi har og i dialog med statlige myndigheter få gehør for hva vi har avgitt av naturressurser og dermed bør få av anstendig tilbakeføring av økonomiske ressurser eller nye muligheter.

Se innslaget på kommune-TV

Les mer om Folkets spørretime