Solveig Skjærstad merker at underlaget forandrer seg fra asfalt til noe annet, men ikke hva, og ingenting hjelper henne i å orientere seg videre. En ledelinje ville hjulpet mye.
Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune
Det er konklusjonen til råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse som har vært på en liten befaring i deler av sentrum.
Rakk ikke alt
- Vi var utenfor rådhuset, på Trysilsenteret, i Storvegen og i Løkjasvingen. Vi hadde tenkt oss inn i rådhuset, på kirkegården, i bank og til frisør, men det rakk vi ikke. Det må vi forsøke å få til en annen gang, sier rådets leder Tone Sønstebø.
En aha-opplevelse
Befaringa ble en aha-opplevelse både for rådet selv og for teknisk sjef Hans Martin Aas og samfunnsplanlegger Jarand Holtekjølen Dugstad. De fikk forsøke å ta seg fram både i rullestol, med bind for øynene og hvit stokk og med briller som gjorde dem svært svaksynte. Erfaringene tar de med seg i det videre arbeidet, blant annet med sentrumsplanen.
En drømmedag
- Dette har vært en drømmedag for meg. Tusen takk for at dere ble med, sa blinde Solveig Skjærstad som sitter i rådet og har lang erfaring med hvor vanskelig det er å orientere seg hvis hun ikke har med seg ledsager. Nå håper hun at erfaringene alle fikk, skal føre til praktiske endringer.
Enkle løsninger
- Dagen har vært veldig lærerik. Det mangler mye på at sentrum skal være universelt utformet. Men noe kan løses enkelt og uten store kostnader. For eksempel å markere trappetrinn og inngangsområder med kontraststriper, glassdører med kontrastmerker og å lage ledelinjer som viser blinde hvor de skal gå. Det kan være enkle, litt opphøyde kanter, sier Tone.
Oppsummering
Tone Sønstebø gir oss en kort oppsummering over noe av det de oppdaget:
- Det er manglende kontraster og for dårlig lys ved fotgjengeroverganger.
- Det mangler ledelinjer som de som bruker hvit stokk kan orientere seg etter.
- HC-toalettet på Trysilsenteret er bra.
- Husets kafé er tilgjengelig for kunder i rullestol.
- Heisen på senteret er grei, men rulletrappa er vanskelig for blinde og svaksynte.
- Det er for dårlig markering foran trappa og i trappetrinnene vest i senteret, og for lang avstand mellom gelendrene på begge sider av reposet.
- Golvet i andre etasje er for likt over alt. Det er vanskelig for blinde og svaksynte å finne inngangene til butikkene.
- Det er for dårlig med ledelinjer og kontraster. Stolper, rekkverk, golv og alt går i ett, alt ser bare grått ut.
- Glassdørene på senteret er markert med små, oransje knupper, men de er for små. Glassdørene inn til rådhuset mangler markering.
- Rullestolrampa ved inngangen er for bratt, det er umulig for mange å rulle opp der ved egen hjelp.
- Det er for bratt for rullestoler andre steder i sentrum også.
- Det er for langt mellom stedene rullestolbruker kan ta seg opp på fortauet fra gata.
- Sprekker i asfalten kan tolkes som ledelinjer, det kan føre blinde ut i farlige situasjoner i trafikken.
- Løv kan også forvirre ved at de som går med hvit stokk, ikke klarer å identifisere hva det er.
- Løkjasvingen er en diger plass med altfor lite kontraster. Slik den er i dag, er det ikke mulig for sterkt synshemmede å ferdes der og finne fram på egenhånd.
- Det er for få sitteplasser for de som trenger å ta en pust i bakken på turen gjennom Bygda.
Bildeglimt fra befaringa