Axel Christian Smith var sokneprest i Trysil prestegjeld i seks år fra 1781-1787. I sju år før det var han kapellan i Elverum med fire årlige tjenestereiser til Trysil. Han satte dype og varige spor etter seg.
Bo Hansson
- Et svært gledelig budskap å få. Vi vil ta imot det med stor glede, sier Ole Martin Norderhaug, leder i Trysil kirkelige fellesråd.
Enstemmige sørlendinger
Fellesrådet sendte søknaden om å få overta gravminnet i mai i år. Saken har vært forelagt både menighetsrådet i Øyestad, der Smith avsluttet sin prestegjerning da han døde i 1823 og det lokale historielaget. Ingen hadde noe imot at Trysil får overta gravminnet.
- Selv om Smith også gjorde seg sterkt bemerket hos dem, ser de at han antakelig har vært enda mer sentral i Trysil. De er glade for at vi vil gi gravminnet en sentral plass, sier Ole Martin som nå planlegger frakt av gravminnet hit og en spesiell gudstjeneste for å markere begivenheten.
Fellesrådets søknad
Slik skrev Trysil kirkelige fellesråd til Arendal kirkelige fellesråd 5. mai i år:
"Vi viser til tidligere telefonisk henvendelse om saken og søker herved på vegne av Trysil kirkelige fellesråd og Trysil menighetsråd om å få overta gravminnet etter prost Axel Christian Smith på Øyestad kirkegård.
Trysil første sokneprest
Som det framgår av Agnete Kjellins velskrevne artikkel om Smith på deres hjemmeside var Axel Christian Smith sogneprest i Trysil prestegjeld fra 1781-1787.
Da Axel Christian Smith ble utnevnt til sogneprest i det nyoppnevnte prestegjeldet i 1780 kjente han området godt. Som kapellan i Elverum hadde han gjennom sju år hatt fire årlige tjenestereiser til annekset i øst. Sogneprest Grüner i Elverum dro på åra og hadde ikke helse til de veiløse og farefulle ferdene gjennom sjumilskogen.
Det var ingen tilfeldighet at Smith ble utnevnt til sogneprest i det nye prestegjeldet.
Bygdefolket var ikke fornøyd med å bli betjent fra Elverum kun fire ganger i året. Siden bøndene i Trysil ble leverandører av tømmer til tømmerhandlerne i Christiania fra århundreskiftet, var også de interessert i å få en statlig representant i området.
Kancelliet i København gir sin tilslutning
Smith var utdannet i København og hadde kunnskap om mange forhold utenom teologien. Da Kancelliet i København omsider ga etter og besluttet at Trysil skulle opprettes som eget prestegjeld, skjedde det med følgende begrunnelse:
”Vi akter det for kristelig høistnødvendig pligt at se disse mennesker forsynes med en hos dem værende lærer, der ikke alene i religionen er dem umistelig, men og, naar Vi dertil vælger en god og klog mand, kunde endog være saavel menigheden i næringssager nyttig som ved de opplysninger han kunde samle om den vidløftige og ubekjendte egn, ogsaa blive gavnlig for det almindelige og det saa meget mere som Vi end ikke i denne store strækning har nogen verdslig betjent.”
Betydningsfulle venner
Smith hadde kontakter med trelasthandlerne gjennom Det Aggershuusiske Patriotiske Selskab. Forbindelsen ble bekreftet av at selskapet lovet Smith en betydelig belønning dersom han leverte en omfattende beskrivelse av prestegjeldet. Siden Smith allerede kjente Trysil godt, var han en selvsagt kandidat til det nye embetet. Beskrivelsen ble levert i 1784 og kom senere ut i bokform. Beskrivelsen er svært omfattende og et unikt dokument når en skal studere tryslingenes levemåte og skikker på 1700-tallet. Den beskriver både natur, landskap, dyreliv, næringsveier, matskikker, klesdrakter og trosliv. Et eget kapittel er viet skogfinnene som kom til bygda 100 år tidligere.
En beskrivelse av Trysil prestegjeld
Smith beskrev et samfunn som i økologisk og økonomisk ubalanse. Tømmerbruket har tatt overhånd, gardsdrifta har lidd under dette og mange av bøndene har kommet i stor gjeld til tømmerkjøperne. I tillegg hadde trysilskogen fra gammelt av blitt behandlet som en allmenning, der en forsynte seg mer eller mindre etter eget forgodtbefinnende. Smith argumenterte for at dette måtte opphøre og at det måtte gjennomføres en deling av skogen mellom gårdene. Bare slik ville bøndene ivareta skogene på en ansvarlig og fornuftig måte.
Skogdelinga i 1786
Skogdelinga fant sted i 1786 gjennom et statlig pålegg og med god hjelp av Smiths gode venn fogden Dietlev Penz. Den strukturen som da ble lagt for eiendomsgrensene i Trysil danner grunnlag for eiendomsstrukturen i bygda fram til i dag.
Skogdelinga står som Smiths viktigste bidrag når det gjelder utviklingen av Trysilsamfunnet. Selv om resultatet ble at mange tømmerkjøpere realiserte sine pant og tok over en rekke eiendommer i åra etter 1786, er det åpenbart at mange beklaget at Smith året etter ble utnevnt til ny sogneprest i Elverum.
Smith ble en god veileder i en rekke spørsmål. Blant annet vaksinerte han barna mot barnekopper og nøt stor tillit blant bygdefolket.
Smiths betydning for Trysil
Axel Christian Smith har alltid hatt en spesiell posisjon i Trysil, ikke minst takket være beskrivelsen over prestegjeldet. Han brakte ny kunnskap til prestegjeldet og bidro til at folket fikk nyttige og nødvendige hjelp i mange saker. Selv om han virket som prest i Elverum i to perioder, er det neppe uriktig å si at han har større betydning for Trysil og folket som bodde der enn i nabosoknet.
Minnes fortsatt
Smiths posisjon bekreftes den dag i dag gjennom at kirka på ulke måter har markert hans minne ved å arrangere egne gudstjenester der både liturgi og preken er basert på hans nedtegnelser. Undertegnede har selv, som tidligere ordfører, holdt utallige foredrag om Trysils historie og Smiths betydning. Interessen for Smiths virksomhet i Trysil bekreftes også av det engasjementet som nå har vist seg etter at det ble kjent at Smiths gravminne fortsatt finnes. Det vil få stor tilslutning i alle deler av skogbygda dersom Trysil sokn får ta over gravminnet.
Plassering av gravminnet
Dersom søknaden blir imøtekommet, vil vi selvsagt hente gravminnet med egnet bil og sørge for en trygg transport til Trysil.
Trysil menighetsråd har forpliktet seg på å plassere gravminnet inne i kirka, beskyttet mot vær og vind. En plassering av gravminnet i Trysil kirke vil naturlig nok bli markert ved en spesiell gudstjeneste. Det ville glede oss mye om noen fra deres prestegjeld kunne delta ved en slik anledning."
Les Agnete Kjellins artikkel om Axel Chr. Smith på Arendal kirkelige fellesråds hjemmeside
Les Store norske leksikons presentasjon av Axel Chr. Smith