Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2021-2033

1 Bakgrunn og definisjoner

Fysisk aktivitet og mosjon er av de vanligste fritidsaktivitetene i befolkningen. Flere og flere trener aktivt og ofte, og stadig færre trener aldri. Til tross for dette, har den totale fysiske aktivitet i befolkningen gått ned. Hovedårsaken til dette skyldes at hverdagsaktiviteten går ned. Eksempler på det er at vi gjør mindre arbeid på og i huset enn tidligere, vi gjør mindre i hverdagen, og de fleste av oss har mer stillesittende arbeid. Kommunen har etter folkehelseloven ansvaret for innbyggernes helse gjennom hele livet. Men dette fratar likevel ikke enkeltmennesket ansvaret for egen fysisk tilstand og helse. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Denne planen skal vise hva vår kommune og øvrige aktører kan tilby av anlegg og aktivitet til beste for alle.

1.1 Planbeskrivelse

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er en tematisk plan som skal være et politisk styringsverktøy og ta opp i seg relevante problemstillinger innenfor idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Det betyr at planen skal favne vidt, og ikke bare være en anleggsplan for idretten. Kulturdepartementet har utgitt egen veileder for dette planarbeidet. Her sier man i forordet;

”Idrett og fysisk aktivitet er det området som engasjerer flest mennesker i fritiden. Det krever aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen, og for å få til en fornuftig tilrettelegging av anlegg og organisering av de ulike aktivitetene. For å oppnå dette blir det stadig viktigere å utvikle gode planer som politiske styringsredskaper for utviklingen innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom planene skal områdene bli gjenstand for klare behovsvurderinger i forhold til samfunnsmessige og idrettspolitiske mål.”
 

Veilederen sier samtidig at hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til, må derfor være innarbeidet i handlingsprogrammet i planen.

Planen består av 2 hoveddeler. Del 1er handlingsplanen. Her ligger målsettinger, tiltak og prioriteringer i planen.
Del 2 er en oppsummeringer av nasjonale og lokale planer og forutsetninger som skal hensyntas i planleggingen. I denne delen ligger også evaluering av målene i forrige plan som ble utarbeidet i 2016. Del 2 avsluttes med et kapittel om medvirkning i planarbeidet. I oppstartsmøter og i annonseringen av planarbeidet ba vi om innspill og forslag på tiltak som bør inn i ny plan. Innholdet i disse tilbakemeldingene er beskrevet i kapitel 9.

Kommunedelplanen er som nevnt et politisk dokument. Den skal ta opp i seg relevante problemstillinger innenfor idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, og er ment å være et styringsredskap for å nå kommunens mål på dette området.
Planen er uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av areal. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealplan eller i reguleringsplan for å få rettsvirkning. Det ligger heller ingen økonomiske forpliktelser i planen. Dersom kommunen ønsker å bidra økonomisk i prosjekter, må politikerne eksplisitt bevilge nødvendige midler til formålene gjennom egne budsjettrelaterte prosesser.

1.2 Planprosessen

Trysil kommune skal etter vedtatt planstrategi revidere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet hvert fjerde år. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven med sluttbehandling i kommunestyret. Planen skal rulleres årlig ved at det kortsiktige handlingsprogrammet tas opp til ny behandling gjennom prioritering av søknader om spillemidler.
I departementets veileder er det satt følgende krav til plan og prosess for utarbeidelse av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet:

”Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utformingen av planen, slik at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens struktur. Men prosessen og planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig, eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området.

Planen må være underlagt politisk styring i kommunen. Hensikten med planen er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for utvikling av idrettsanlegg i kommunen. Brukere av planen er i tillegg til politikere, ansatte i administrasjonen, idrettsorganisasjoner og engasjerte innbyggere. Det er viktig at planen presenteres på en ryddig og systematisk måte som også reflekterer planprosessen. Den må også organiseres og presenteres slik at det blir lagt til rette for god og løpende resultatvurdering, revidering og rullering.

Utforming av mål, og strategier for å nå målene, er en vesentlig del av den kommunale prosessen. Arbeidet må derfor gis høy prioritet i planarbeidet. Tiltaksbeskrivelser, eller delmål, må være nøkterne, konkrete og målbare slik at det er lett og etterprøve dem i en evalueringsprosess."

En god plan blir det hvis alle involverte deltar i planleggingen og derved føler et eierforhold til planen. Plan- og bygningsloven setter også krav til medvirkning i planprosessen, og spesielt fra grupper som antas å bli særlig berørt. Dette er sikret gjennom en omfattende medvirkningsprosess, hvor frivillige lag og organisasjoner, råd og utvalg er invitert inn i prosessen. Planprogrammet ble vedtatt av hovedutvalg for oppvekst og kultur den 28.01.2020.

Kulturavdelingen har engasjert konsulentfirmaet Hagen Rådgivningstjeneste (HR) som prosjektleder for planarbeidet. HR har i dette arbeidet støttet seg til en arbeidsgruppe bestående av kultursjef Anne Norderhaug Sætre, kultur- og idrettskonsulent Malin Jonsson. Arbeidet er organisert på følgende måte:

1.3 Klargjøring av begreper

Her følger en definisjon av de mest sentrale begrepene i planen. Definisjonene er hentet fra departementets veileder.

• Idrett: Aktivitet i form av trening, eller konkurranse innen den organiserte idretten.
• Fysisk aktivitet: Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek.
• Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelser. Friluftsliv er ikke en motorisk aktivitet. Friluftsliv inngår i begrepet fysisk aktivitet.
• Nærmiljøanlegg: Anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Kun utendørsanlegg. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelige for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen forøvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller et idrettsanlegg. Eksempler på nærmiljøanlegg er skileikanlegg, mindre hoppbakker, isflater, flerbruksområde inntil 2400 m2 tilrettelagt for ballspill, løp, kast o.l.
• Ordinære anlegg; er i hovedsak anlegg knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten (fotball-, friidrettsanlegg, idrettshaller o.l). De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund.
• Nasjonalanlegg; er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for gjennomføring av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er kulturdepartementet som etter uttalelse fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) gir et anlegg denne statusen.
• Friluftsområder og friområder; blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest avsatt under landbruks- natur-, og friluftsområder (LNF-områder).
• Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene blir vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, f.eks. koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder.

2 Planens visjon

Med utgangspunkt i tryslingenes interesse og nærhet til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har vi valgt å beholde tidligere plans visjonen også i dette plandokument;

Fysisk aktivitet – naturlig, enkelt og nært

• Fysisk aktivitet: All form for bruk av kroppen; Idrett, trim, lek, friluftsliv, gå tur m.m.
• Naturlig: Å være fysisk aktiv skal være en naturlig del av hverdagen. Det betyr at det må bli en del av livsstilen allerede fra barneåra.
• Enkelt: Det skal være enkelt å være fysisk aktiv. Det betyr at det må finnes tilbud med lav terskel for å delta (lave krav til økonomi, utstyr, funksjonsevne og fysisk form). Det fysiske miljø må være tilrettelagt slik at det er enkelt og trygt å bevege seg (gode anlegg, trygge skoleveger og godt utbygde gang- og sykkelveger).
• Nært: Det må være enkelt å være fysisk aktiv i nærmiljøet der man bor. Barn må ha gode lekearealer som utfordrer dem til å være aktive. Det må også finnes gode og trygge turmuligheter og det må være ”kult” å være fysisk aktiv.
   

Jonas Hasselgren/Utefoto

2.1 Hovedmål

Trysil kommune skal tilrettelegge for fysisk aktivitet, idrett, lek, friluftsliv og naturopplevelser for alle innbyggere og med spesiell vekt på barn og unge.

2.2 Delmål

• Trysil kommune skal ha et bredt utvalg / tilbud av idrett og friluftsaktiviteter
• Idrett og friluftsliv skal bidra til bolyst, trivsel og godt omdømme for Trysil kommune.
• Trysil kommune skal være støttespiller og koordinator i dette arbeidet som også vil involvere frivillige organisasjoner og næringsliv.
• Tilbudene skal være tilrettelagt for alle brukergrupper.
• Tilbudene skal også være tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet.
• Det skal være lav terskel for å delta i idretts- og friluftsaktiviteter.
• Idrett og friluftsliv skal være en viktig del av integreringsarbeidet av flyktninger og innvandrere.
• Det skal være mangfold og likestilling i idretten og fysisk aktivitet.

2.3 Tiltak

Trysil kommune skal:

• Støtte lag og foreninger innen idrett og fysisk aktivitet ved etablering av gode anlegg gjennom samarbeid, økonomisk bistand, markedsføring og gode leiebetingelser.
• Bidra med tilrettelagte tilbud og stimulere lag og foreninger til å samarbeide med tilrettelegging av aktiviteter for alle, for å skape mangfold, likestilling og integrering.
• Bidra til lav pris på aktiviteter gjennom tilskudd og stimuleringsordninger, jf. kommunens tilskuddsordningene til idrett, fritidsstipendet og frivilligmidlene.
• Prioritere aktivitet for barn og unge i henhold til idrettens retningslinjer for barne- og ungdomsidrett. Støtte skal gis til aktiviteter som følger idrettsforbunds retningslinjer for barne- (til og med 12 år) og ungdomsidrett (13 - 19 år).
• Videreutvikle tiltaket "Aktiv på klubben" og aktivitetstilbudene rundt barnehagene og skolene.
• Støtte lag og foreninger med informasjon og konkret veiledning rundt søknader om spillemidler.
• Bidra til gode vilkår for uorganisert aktivitet gjennom støtte til bl.a. stier, turområder, nærmiljøanlegg osv.
• Tilrettelegge for gode nærmiljøanlegg i samarbeid med barnehager, skoler, lag og foreninger der folk bor. Anlegg med folkehelseprofil skal ha høy prioritet.
• Trysiliaden skal fortsatt være en festdag for grupper med spesielle behov.
• Pilegrimsleden skal fortsatt være en kommunal oppgave.
• Kommunen vil ta initiativet til etablering av stolpejakttilbud i Trysil.
• Arrangementet skal motivere for fysisk aktivitet ute gjennom hele året.
• Være med å tilrettelegge for, stimulere til og utvikle gode regionale og lokale folkehelsetilbud.
• Gjennom et positivt samarbeid med idrettslagene om anlegg og tilrettelegging av aktivitet bidra til at det kan utvikles toppidrettsutøvere fra Trysil.
• Gjennom planarbeid og støtteordninger legge til rette for at Trysil har moderne idrettsanlegg i idretter som har naturlige forutsetninger for å utvikle toppidrettsutøvere.
• Kommunen ved kulturavdelingen, flyktningkonsulenten og frivilligkoordinator skal ta initiativet til et årlig møte med lag og foreninger innen idrett og friluftsliv for å kartlegge hvilke behov det er for kommunal oppfølging, særlig med tanke på mangfold, likestilling og integrering.
• Kommunen skal stimulere til at alle lag og foreninger innen idrett og friluftsliv vedtar å jobbe etter Mangfoldsplakaten for å sikre mangfold, likestilling og integrering annen idrett og fysisk aktivitet.

2.4 Satsingsområder

Noen områder innen idrett og fysisk aktivitet vil få spesiell prioritering i planperioden.

1. Tilbud for barn og unge. Tilrettelegging for å få med flest mulig.
2. Etablering av nærmiljøanlegg / idrettsparker.
3. Stimulering til økt samarbeid innen idrett og fysisk aktivitet.
4. Økonomisk støtte til idretten.
5. Fokus på mangfold, likestilling og integrering.

I dette arbeidet skal kommunen ha hovedfokus på idrett og fysisk aktivitet i et bredde- og helseperspektiv for alle. Man vil tenke helhet, og i den anledning vil det også på en del tiltak være naturlig å kreve samarbeid både når det gjelder finansiering av tiltak og drift. Først og fremst vil kommunen ha fokus på en videreutvikling av allerede igangsatte tiltak. Se kap. 8.

2.5 Prioritering av anlegg for spillemidler

Ved tildeling av spillemidler til ordinære anlegg sliter man i dag med et stort etterslep. De siste årene har det vært ventetider på 4-5 år fra søknad blir innsendt til eventuelle spillemidler foreligger, til tross for at regjeringene har økt bevilgningen betydelig de siste årene. Dette tilsier at vi bør ha en prioriteringsliste på ca 5 anlegg for å kunne få spillemidler hvert år.
Prioritering av søknader til idrettsfond og spillemidler foretas årlig i forbindelse med behandling av spillemiddelsøknadene. Idrettsrådet innstiller til prioritering. Endelig vedtak fattes i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Ved behandling av spillemidler til ordinære anlegg for 2020 fattet hovedutvalget følgende vedtak når det gjelder prioritering:

Ordinære anlegg:

1. Hedmark fylke - rehabilitering av gulv i idrettshallen ved Tryvis 500 000 kr
2. Hedmark fylke - rehabilitering av idrettshall ved Tryvis 5 775 000 kr
3. Søre Osen IL - bygging av arrangementshus/garasje 317 667 kr
4. Fregn Skytterlag - oppgradering av anlegg/elektroniske skiver 133 000 kr
5. DNT Engerdal og Trysil - Skagsvola tursti 1 302 000 kr

Nedre kostnadsgrense for å kunne få spillemidler til ordinære anlegg er 150 000 kr (tilsvarer 50 000 kr i spillemidler).

Nærmiljøanlegg:

1. Trysil kommune - hinderløype ved Innbygda skole 159 000 kr
2. IL Trysilgutten - anlegg av tennisbane/ballbane 300 000 kr
3. IL Trysilgutten - anlegg av basketbane 300 000 kr
4. Trysil kommune - kunstgrasdekke ved Innbygda skole 294 000
5. Søre osen IL - rehabilitering og skilting av løypetrase 301 750 kr

Nedre kostnadsgrense for å kunne få spillemidler til nærmiljøanlegg er 50 000 kr (tilsvarer 25 000 i spillemidler).

Her følger en oversikt over de behov/planer for anlegg som er innmeldt i forbindelse med den pågående planprosessen. Disse defineres foreløpig som uprioriterte anlegg. Blant de foreslåtte anlegg finner vi både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg.
I oversikten er det også tatt med anlegg som er planlagt i reiselivsnæringens forretningsplan datert januar 2014. De er en del av det totale anleggstilbudet i kommunen. Denne forretningsplanen skal nå oppdateres. Det er uvisst om noen av disse anlegg vil være aktuelle søkere om spillemidler, jf. krav om ikke kommersiell drift.

2.6 Uprioritert anleggsoversikt