Plan for forebyggende arbeid
3 Dagens situasjon og utfordringer for barn, unge og deres familier
De aller fleste barn og unge som vokser opp i Norge i dag har det godt. Forskning viser at ungdommene har fremtidstro, de er flinke, har gode relasjoner til sine foreldre og bruker mindre rusmidler enn tidligere generasjoner. Til tross for dette ser vi også at mange sliter. Det kan handle om ufrivillig skolefravær, mobbing, utenforskap og ulike psykiske vansker. Både barn og foreldre møter utfordringer som kan påvirke atferd og omsorgssituasjon. Eksempelvis vokser dagens barn og unge opp i litt andre forhold enn tidligere generasjoner. Den raske teknologiske og digitale utviklingen med sosiale medier og spillverden, kan bidra til å skape utfordringer. Dette gjelder både for foreldre og foreldrerollen, men også for barna og ungdommene som eksponeres og som skal forholde seg til alt dette nye og de muligheter det gir. Økonomi er også en faktor som skaper utfordringer for mange. Flere barn og unge vokser opp i lavinntektsfamilier og barnefattigdom er et økende problem. Utover dette opplever også mange barn, unge og deres foreldre utfordringer knyttet til en endret familiestruktur. Mange opplever at foreldre går fra hverandre og må forholde seg til å bo i to hjem, få steforeldre/bonusforeldre og stesøsken/bonussøsken. For noen, både barn, unge og foreldre, kan dette være utfordrende.
3.1 Å vokse opp i Trysil
I Trysil bor det omkring 1 100 barn og unge i alderen 0-18 år, noe som utgjør 17 % av innbyggerne.
Trysil har god barnehagedekning (omtrent 95 %), og mange av de yngste barna på barneskolen går på SFO. Kommunen har seks kommunale barnehager, fire private barnehager, tre kommunale og en privat barneskole, en kommunal ungdomsskole og en videregående skole.
Flere undersøkelser viser at de aller fleste barn og unge i Trysil, som ellers i landet, oppgir at de har det bra. Ungdatatall viser at de fleste trives på skolen, er fornøyde med foreldrene sine og at de stort sett er fornøyde med lokalsamfunnet sitt.
Oppvekstprofilen for 2023 viser at det i Trysil er flere personer under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt enn i landet for øvrig. Folkehelseprofilen fra samme år viser at andelen barn i familier som har mottatt sosialhjelp minst én gang i løpet av året er høyere enn landsnivået. Barn av sosialhjelpsmottakere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Barn av eneforsørgere er likt i Trysil som i landet for øvrig. Statistisk sett kan barn av eneforsørgere være en potensielt sårbar gruppe, både økonomisk og sosialt.
Trysil har flere barn med barnevernstiltak enn ellers i landet og med en overvekt av gutter.
Uten tall å sammenlikne med så meldes det om en økning i antall elever med skolefravær i Trysil. Tendensen gjelder også resten av landet. Det å mestre og fullføre skolen gjennom oppveksten er viktig. I tillegg til at skolen er nødvendig for å sikre fremtidig arbeid og selvstendighet, er den viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Årsakene til skolefravær er gjerne sammensatt. Det kan være både forhold på skolen og/eller hjemme som krever ekstra tilpasninger.
3.2 Tilstandsrapport for barnevernstjenesten
Barnevernstjenesten har siden 2020 utarbeidet årlige tilstandsrapporter til kommunestyret. Rapportene beskriver tilstanden, utviklingen og viktige problemstillinger i tjenesten.
Rapportene viser at både antall bekymringsmeldinger og antall barn med tiltak fra barnevernstjenesten har vært økende siden 2020. Gjentakende problematikk er bekymringer knyttet til manglende foreldreferdigheter, konflikter i hjemmet og rus/psykiatri.
Rapportene beskriver videre at barnevernstjenesten i Trysil mangler ressurser til å kunne overholde lovens tidsfrister for gjennomføring av undersøkelser og mer generelt å overholde saksbehandlingskrav. Samtidig drives barneverntjenesten økonomisk «bra», med lave utgifter til tiltak og med lav andel av kommunens budsjett til barnevern.
Videre fremgår det av rapportene at barnevernstjenesten ser et behov for større bredde i tiltaksapparatet i kommunen. Dette avhenger av ressurser, kompetanse og bedre samordning av tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Ved å ha et bedre utbygd hjelpeapparat kan flere få nødvendig og tilpasset hjelp (i eller utenfor barnevernet) og det kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.
3.3 Informasjon fra brukere av tjenester
For å få fram brukerperspektivet er det innhentet informasjon fra fem brukere som alle har hatt kontakt med flere instanser i Trysil kommune. Alle er valgt ut fordi de har sammensatte utfordringer og representerer både barn/unge og foresatte.
De fleste brukerne sier at tjenestetilbudet for barn og unge ofte kan oppleves som uoversiktlig, fragmentert og personavhengig. De beskriver at de har fått god hjelp av enkeltansatte, men at det oppleves noe tilfeldig. En bruker beskrev det som å ha flaks eller uflaks. Brukerne beskriver at det tverrfaglige samarbeidet ofte bærer preg av ansvarspulverisering, hvor det er vanskelig å vite hvilket tjenesteområde som har ansvaret for å gi hjelp, og der mangel på ressurser brukes som argument for å ikke gi hjelpen som brukerne trenger/ønsker. Flere uttrykker at de hadde ønsket at de hadde fått bedre hjelp tidligere, og at ressursmangel ikke burde begrenset tjenestetilbudet.
3.4 Oppsummering
De fleste barn og unge i Trysil oppgir å ha det bra. Kommunen har god barnehagedekning, og de fleste elevene trives på skolen.
Noe av utfordringsbildet ser ut til å være at
- Trysil har en høyere andel av husholdninger med vedvarende lavinntekt, og høyere andel barn i familier som mottar sosialhjelp.
- Høy andel barn i barnevernet
- Samarbeid mellom tjenesteområder oppleves som noe mangelfullt, personavhengig og tilfeldig. Hjelpesystemene er fragmentert, og det gir et dårlig utgangspunkt for helhetlige og koordinerte tjenester.
- Ressursmangel og høyt press på eksisterende tjenester gir en sårbarhet i hjelpeapparatet.