Plan for forebyggende arbeid
1 Innledning
En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole og nærmiljø og boforhold.
I barnevernsloven fremgår kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår. Loven beskriver kommunens ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer, og pålegger kommunen å vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Planen skal beskrive mål for arbeidet, hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan etatene skal samarbeide.
En tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra oppvekstadministrasjonen, helsestasjonen, barnevernstjenesten og psykisk helse har utarbeidet planen. I arbeidet med planen har både ungdomsrådet, brukere og referansegruppen fått mulighet til å komme med innspill.
Planen vil naturligvis være sentral i oppvekstsektoren, men vil også være førende for andre sektorer.
Det har vært et mål å utarbeide et enkelt og oversiktlig dokument og en plan som blir et reelt verktøy for det forebyggende arbeidet framover.
Planen starter med en redegjøring for noen sentrale begreper og fortsetter videre med bakgrunn og rammer. Videre er det en beskrivelse av dagens situasjon i Trysil opp mot det som omhandler omsorgssvikt og atferdsproblemer, en vurdering av dagens tiltak og kompetanse i hjelpeapparatet og det framtidige behovet. Siste del av planen består av mål, tiltak og framdriftsplan som beskriver organisering og ansvar.
Det forutsettes at planen revideres og justeres jevnlig for å sikre gode tiltak og at planen møter de fremtidige utfordringene.
1.1 Forebygging
Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Det handler også om å redusere risikofaktorer for at noe uønsket skal skje og å redusere sosiale problemer, sykdom og dødelighet.
Forebygging kan deles inn i tre nivåer
- Universell forebygging omfatter innsats rettet mot hele befolkningsgrupper uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko.
- Selektiv forebygging er tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer.
- Indikativ forebygging er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer.
Med oppvekstmodellen har Trysil kommune en plan for den universelle forebyggingen. Den retter seg mot hele barne- og ungdomsgruppen i kommunen og legger føringer hvordan det skal jobbes mot alle barn og unge for å nå målsettingen om robuste barn og unge som har det bra.
Plan for forebyggende arbeidet rettes derfor mer mot det som beskrives som selektiv og indikativ forebygging. Det fokuseres konkret på hvordan vi skal forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer, hvordan komme tidlig inn med gode tiltak og hvordan det bør jobbes tverrfaglig for å oppnå målsettingene.
1.2 Omsorgssvikt
Barn har rett til en oppvekst med trygge rammer. Til tross for dette klarer ikke alle voksne å gi barna eller ungdommene sine den omsorgen, tryggheten og sikkerheten de trenger og utsetter dem for omsorgssvikt.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) beskriver at omsorgssvikt er når et barn eller en ungdom ikke får dekket sine behov, fysisk, psykisk og/eller følelsesmessig og at de ikke får den omsorgen og/eller beskyttelsen de trenger hjemme.
Omsorgssvikt kan handle om flere forhold:
- Mestrer ikke grunnleggende omsorg
Noen foreldre mestrer ikke den grunnleggende omsorgen som handler om å dekke de fysiske, psykiske, medisinske eller følelsesmessige behovene på en god nok måte. Alle barn har behov for kjærlighet, omsorg, trygghet og beskyttelse.
- Mestre barn med særskilte behov
Enkelte foreldre kunne ha mestret et barn med vanlige omsorgsbehov, men mestrer ikke et barn med særskilte behov, for eksempel barn som har nedsatt funksjonsevne eller psykisk eller somatisk sykdom. Barn kan også utvikle eget rusmisbruk eller andre problemer som gjør det vanskelig eller for krevende for foreldrene å ta godt nok vare på dem.
- Foreldrenes egne utfordringer
Omsorgssvikt kan skyldes psykiske problemer hos foreldre, eller det kan handle om alkohol- eller rusmisbruk, eller kriminalitet. Noen barn kan også oppleve at foreldrene har en så omfattende konflikt seg imellom at omsorgssituasjonen blir skadelidende. Andre barn opplever å bli utsatt for fysisk vold, eller de kan oppleve at far, mor eller søsken blir utsatt for vold.
Å vokse opp under omsorgssvikt er skadelig og kan gi alvorlige problemer både på kort og lang sikt. For å hindre skjevutvikling er det viktig å gi hjelp tidlig – da øker også sjansen for å unngå store skader som det er langt vanskeligere å reparere.
1.3 Atferdsvansker
Atferdsvansker kan komme til uttrykk på ulikt vis og kjennetegnes gjerne ved ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden kan ofte knyttes til ulike følelsesmessige vansker.
Folkehelseinstituttet skriver i 2020 følgende om atferdsvansker:
«Barne- og ungdomsårene er preget av store følelsesmessige- og sosiale endringer. Det er særlig i disse årene at atferdsvansker, også kalt atferdsproblemer (og lignende), kan oppstå. Det fins ikke én allment akseptert definisjon for atferdsvansker, men refererer til vedvarende opposisjonell, aggressiv og/eller destruktiv eksternaliserende atferd som er tydelig utenfor atferd som vurderes som sosialt akseptabelt. Det er vanskelig å anslå andelen barn og unge med atferdsvansker, men studier estimerer at ca. 5-10 % av barn og unge i Norge har atferdsvansker, inkludert alvorlig atferdsproblematikk som lovbrudd.
Selv milde atferdsvansker kan utgjøre en stor utfordring for det enkelte barn, familier, skolekamerater, lærere og samfunnet for øvrig. Oppfølgingsstudier viser at tidlige atferdsvansker hos barn utgjør en risikofaktor for mange psykiske, fysiske og sosiale problemer blant ungdom og voksne. Det synes derfor viktig med tidlig innsats, for eksempel i hjemmet, for å forhindre videre uheldig utvikling av atferdsvansker.»