Plan for forebyggende arbeid

4.1 Kompetanse

Kartleggingen viser at avdelingene jevnt over har en god og bred sammensatt kompetanse, og få ufaglærte:

Barnehagene er i stor grad innenfor lovkrav til kompetanse med både barneveiledere og barnehagelærere. Skolene rapporterer om at de har elevveiledere med ulike relevante utdanninger og lærere med ulike fagkombinasjoner og spesialpedagogisk kompetanse. Helsestasjonen har helsesykepleiere med flere ulike sertifiseringer og spesialiseringer, jordmor og lege. Barnevernstjenesten har i hovedsak tilsatte som er barnevernspedagoger og sosionomer. PPT har logoped, barnehagelærer, sosionom, og ansatte med master i spesialpedagogikk. Psykisk helse har psykolog, sykepleiere og vernepleiere med relevante videreutdanninger i tillegg til helsefagarbeidere med og uten videreutdanning. Legetjenesten har leger, sykepleiere og helsesekretærer. I Kulturavdelingen er ansatte som arbeider direkte mot barn og unge, hovedsakelig barne- og ungdomsarbeidere og lærere innenfor ulike kulturfag.

Til tross for relativt bred og sammensatt kompetanse rapporteres det om utfordringer knyttet til å beholde og rekruttere kvalifiserte ansatte. Dette gjelder innenfor alle avdelingene. Ved stillingsutlysninger er det færre kvalifiserte søkere enn tidligere samtidig som at kravet om kompetanse øker, eksempelvis mangler flere barnevernstjenestens ansatte videreutdanning eller master som er et framtidig krav. Utskiftninger i stab og i ledelse er også en utfordring.

Flere ser også behov for annen kompetanse inn i framtida. Barnehagene melde om behov for barnehagelærere med videreutdanning, skolene melder at de ser behov for og ønsker miljøterapeuter, barneverntjenesten uttrykker behov for mer kompetanse på veiledning, familieterapi med mer, og helsestasjonen har behov for mer kompetanse på psykisk helse, eksempelvis psykolog.

4.2 Tiltak

Kartleggingen viser at alle avdelingene jobber forebyggende:

Barnehagene og skolene jobber i stor grad med det som tidligere har blitt beskrevet som universell forebygging, tiltak som rettes mot alle. Det er stort fokus på å øke kvaliteten på det allmennpedagogiske tilbudet og få til gode systemer for inkluderende lek og læring for å gi alle barn og unge et godt utgangspunkt. Det jobbes også for å fremme god helse og godt psykososialt miljø gjennom eksempelvis programmet Zippys venner på barneskolene. Det er fokus på samarbeid mellom barnehage/skole og hjem.

Kulturavdelingen har fokus på fritid og den effekten deltakelse i fritidsaktiviteter og opplevelse av mestring har på barn og unge som forebygging. Det jobbes derfor for å gi flest mulig barn og unge muligheter til å være med på aktivitet i fritiden eksempelvis gjennom fritidsstipendet.

Helsestasjonen jobber systematisk med forebygging gjennom svangerskapsomsorg, barselomsorg og helsestasjonsprogrammet som innebærer ulike tiltak for oppfølging og veiledning av barn og foreldre. Videre følger tjenesten opp med skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Gjennom skolehelsetjenesten gjøres mange ulike tiltak i samarbeid med skolene gjennom skoleåret.

PPT og barnevernstjenesten jobber i større grad enn de andre avdelingene med det vi beskriver som selektiv og induktiv forebygging. Det vil si mot de som har forhøyet risiko eller høyere risiko for å skulle få problemer. PPT jobber med å styrke kompetanse og gi støtte til både barnehager, skoler og foresatte. Barnevernstjenestens forebyggende arbeid handler i stor grad om veiledning og styrking av kompetanse, eksempelvis har tjenesten de siste årene hatt fast tilstedeværelse på kommunens største barneskole hver uke. I tillegg vil mange av tiltakene som settes inn overfor barn og deres familier også ha forebyggende element.

Legetjenesten oppgir at deres forebyggende arbeid med målgruppen i stor grad er i samarbeid med eksempelvis helsestasjon eller psykisk helse.

Kommunen har utover dette flere tverrfaglig sammensatte grupper som jobber forebyggende. Byggende team har fokus på universell forebygging og oppvekstmodellen, mens andre team som Tidlig innsatsteam i større grad kan jobbe med konkrete tiltak rettet mot barn/ungdom eller grupper hvor risikoen er forhøyet eller høy.

På kartlegging av behov for tiltak framover nevnes behov for et større team som kan jobbe med familieveiledning og jobbe ut mot barn og unge og deres familier. Det er behov for enda bredere kompetanse og bedre organisering av det tverrfaglige, spesielt når det skal jobbes med enkeltindivid og familier. Det meldes om at dette kan organiseres bedre og med fordel bli mer systematisk. Det kommer også fram at en med fordel kan bli bedre på evaluering og måling av effekt på tiltak.