2.1 Nasjonale føringer
Regjeringen 2021-2025 - Hurdalsplattformen
«Ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein. Frivillige organisasjonar bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldrar moglegheit til å møtast, engasjere seg og vere ein del av eit fellesskap. Regjeringa vil sikre frivilligheita god finansiering, stor fridom og ein sentral plass i samfunnet. Frivilligheita skal ha god tilgang på lokale, anlegg og utstyr, og regjeringa skal fjerne hindringar for frivillig engasjement, som unødvendige søknadsprosessar og papirarbeid».
Regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025) - Rom for deltakelse
BÆREKRAFTSMÅL NR. 11: Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Å legge til rette for kulturtilbud, aktiviteter og frivillig arbeid i lokalsamfunn bidrar til gode nærmiljø og fellesskap, og skaper møteplasser mellom generasjonene og mellom ulike befolkningsgrupper.
St.meld. nr. 15 (2022-2023) - Folkehelsemeldinga
«Frivillige organisasjonar er sentrale aktørar og møtestader for interessefellesskap og samfunnsdeltaking. Regjeringa har eit overordna mål om at alle som ønsker det, skal ha høve til å delta i frivillige organisasjonar og i frivillig arbeid». Den frivillige innsatsen er i endring, mange vil g jerne delta, men på ein friare måte og ikkje i tradisjonelt organisasjonsarbeid.
St. Meld. nr. 10 (2018-2019) «Frivilligheta – sterk, sjølvstendig, mangfaldig»
Meldingen har som overordnet frivillighetspolitisk mål å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid. Regjeringen har fire frivillighetspolitiske mål som grunnlag for sine prioriteringer. 1) Bred deltakelse, 2) en sterk og uavhengig sektor, 3) forenklingsreform og 4) en samordnet frivillighetspolitikk. Meldingen beskriver de virkemidlene staten har for å legge til rette for å nå disse målene. Videre står det: «Regjeringa støtter intensjonen bak at alle kommunar skal ha ein frivilligheitspolitikk på lik linje med at staten skal ha ein frivilligheitspolitikk».
Frivillighet Norge - De ti frivillighetspolitiske bud
10 bud om kommunens samarbeid med frivillig sektor, utgitt av Frivillighet Norge
Se De ti frivillighetspolitiske bud
2.2 Kommunale føringer
Kommuneplanens samfunnsdel 2023-2034
Kommuneplanen er kommunens viktigste overordnede plan. Planen er todelt og består av en samfunnsdel og en arealdel.
- Ett av kommunens fem hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel mot 2034 er å «Samarbeide med innbyggerne, lag og foreninger for å styrke levekår og boforhold i hele kommunen» (s. 13).
- Planen skisserer fire arbeidsprinsipper for god samfunnsutvikling. Samskaping er ett av dem og belyser at å skape et godt samfunn er et felles ansvar. «Frivillig sektor er en viktig medspiller for å skape aktivitet, bolyst og trivsel for befolkningen. Gjennom engasjement og deltakelse kan hver enkelt utvikle sosial kompetanse, få venner, etablere nettverk og oppleve mestring og tilhørighet» (s. 10).
- Ett av planens tre innsatsområder omhandler inkluderende og trivelig. To av tiltakene her er
- «Vi skal ha en aktiv frivilligsentral som bidrar med stimulering til økt fysisk og sosial aktivitet, økt selvhjulpenhet og opplevelse av mestring» (s. 19).
- «Vi samarbeider tett med kulturaktører, idrettsaktører og frivilligheten for å kunne ha et så mangfoldig og godt tilbud som mulig» (s. 20).
Kulturplan for Trysil kommune 2014 – 2024
En del tiltak rettet mot lag og foreninger er allerede forankret i Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024. Noen av tiltakene er gjennomført og noen tiltak er ikke lenger aktuelle. Planen skal revideres i neste kommunestyreperiode.
Jacob Gjerluff