Trysil kommunes frivilligstrategi

3.1 Frivillighetens verdier

Organisert frivillig aktivitet utg jør en stadig viktigere rolle i samfunnet vårt. I stedet for å møtes privat, treffes vi nå i større grad i regi av organiserte aktiviteter utenfor familien. I dette perspektivet får frivillige lag og foreninger en viktig tilleggs-dimensjon. Man snakker gjerne om den merverdien man får som en følge av frivilligheten: Komme sammen = sosialt fellesskap, får nettverk, lære noe nytt, bra for helsa, lære om styrearbeid og demokrati, opprettholder tillit til samfunnet osv. Med en stadig større andel eldre og aleneboende, blir betydningen av organiserte fellesarenaer større. Aktive mennesker holder seg friske lengre. Samtidig bidrar mobilisering av flere frivillige til å redusere behov som følger med økende ensomhet og høyere levealder i befolkningen.

3.2 Frivillighet i Norge

I Norge nyter vi godt av en stor og allsidig frivillig sektor. Det finnes frivillige lag og foreninger innen de fleste samfunnsområder: Kultur, idrett, trossamfunn, helse, grende- og nærmiljøer, miljø, avholdsbevegelse, kunst osv. Noen lag og foreninger har lange historiske røtter, er tilsluttet et sentralledd og har jobbet innen samme område over lang tid. Andre lag og foreninger er nyere, gjerne oppstått ut i fra et samfunnsbehov med det mål å påvirke eller endre noe. Mange lag og foreninger er også etablert for å utøve en felles interesse, f.eks. fotografering, turlag, jaktforeninger ol.

Med unntak av årene med pandemi har andelen som g jør frivillig innsats holdt seg stabilt over 60 % i mange år. Norge er i verdenstoppen når det kommer til frivillighet. Tall Fra Frivillighet Norge viser at 62 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon og at 58 % av befolkningen (over 15 år) har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året (Frivillighetsbarometer 2023). Dette er en svak nedgang fra tidligere og må sees i sammenheng med koronapandemien.

Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 142 000 årsverk. Frivillig arbeid bidro med en verdiskapning tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018 (SSBs satellitt-regnskap for frivillig sektor 2020).

3.3 Den moderne frivilligheten

Den klassiske formen for frivillig arbeid er i endring, med en dreining mot mer kortsiktighet. Dagens generasjon er ikke så opptatt av «det livslange medlemskap» og skifter gjerne forening ut i fra livssituasjon og interesser, eller bidrar frivillig uten å være tilknyttet en forening. Yngre generasjoner deltar helst på en mer prosjektorientert, sporadisk måte knyttet til bestemte formål (festivaler o.l.) eller behov (flyktningkrisen m.m.). Aktive yngre er mer selektive i hva de bruker tiden sin på. «What's in it for me?» er en mer utbredt holdning. Samtidig viser tall at antall lokale og nasjonale organisasjoner øker og at sentralledd og lokalledd i de frivillige organisasjonene opplever vekst i antall medlemmer. Justert for befolkningsveksten har det gjennomsnittlige tallet på medlemskap i frivillige organisasjoner ligget stabilt på rundt 1,9 per innbygger (Kilde: Institutt for samfunnsforskning 2019 - Frivillig innsats og motivasjon i Norge og Skandinavia: https://www.samfunnsforskning.no/sivilsamfunn/aktuelt/nyheter/ny-bok-om-frivillig-innsats-i-skandinavia.html).

Sosiale medier har skapt en ny kommunikasjonssituasjon for frivillige organisasjoner med forventninger om interaktivitet og rask respons. Dette fører til nye krav til kompetanse, risiko for økt sentralisering og utfordringer for tradisjonelle beslutningsstrukturer.

Både barn, unge og foreldregenerasjonen med etnisk minoritetsbakgrunn har ofte liten, eller ingen kunnskap om den norske organisasjonstradisjonen. Forskning viser at barn og ungdom som deltar i organisasjonslivet, deltar på andre demokratiarenaer senere i livet. Deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjoner er derfor en viktig nøkkel til å inkluderes i samfunnet, og en nøkkel til både å forstå og delta i det norske demokratiske systemet.

Tross trender og utfordringer er det viktig å legge til rette for et aktivt organisasjonsliv i kommunen. Å delta i organisasjoner gir meningsfylt fritid som er en gode for det enkelte menneske. Forskning viser at de som er aktive i organisasjoner gjennomgående har bedre helse og uttrykker større tilfredshet med livet (fotnote).

3.4 Rekruttering

Mange lag og foreninger opplever utfordringer knyttet til å rekruttere yngre medlemmer til å videreføre foreningen. Det er også vanskelig å få medlemmer til å ta på seg styreverv. Noe av årsaken kan være et stadig større krav til dokumentasjon på flere plattformer. Gjennomsnittsalderen på medlemmene øker, og eldre kan være lite fortrolig med digitale plattformer. Færre medlemmer og mindre inntekter på medlemskontingent, krever andre inntektskilder som kan oppleves krevende. I sum kan «papirarbeid» ta mer tid enn selve den aktiviteten man primært ønsker å gjøre som medlem.

Frivillighetsbarometeret 2023

Frivillighetsbarometeret 2023 (befolkningsundersøkelse om frivillig innsats utarbeidet av Frivillighet Norge og Kantar) kommer med interessante tall om medlemskap, rekruttering og ivaretakelse:

• Deltakelsen i frivillig arbeid har økt siden 2021 og er tilbake på nivået før pandemien. Umiddelbart etter koronapandemien var det størst økning i rekreasjon og sosiale foreninger, men fra 2022-2023 er det størst tilbakegang i denne type foreninger.
• Ikke alle barnefamiliene synes det er lett å ha god oversikt over mulige fritidstilbud. Kun 12 % synes det er svært lett.
• Tall fra 2023 viser at 32 % har blitt forsøkt rekruttert, mens 64 % har ikke blitt forsøkt rekruttert.
• De som allerede er aktive, blir oftere spurt om å delta i frivillighet enn de som ikke er frivillige fra før. Tendens er likevel at flere ikke-frivillige blir spurt.
• Å spørre venner og bekjente er den vanligste måten å bli forsøkt rekruttert på.
• 42 % av de som ikke gjør frivillig innsats, kunne tenke seg å gjøre frivillig innsats for en sak de er opptatt av.
• Å være til nytte og bidra, samfunnsverdi og jobbe med noe man brenner for, det sosiale og at det er bra for egen fysisk og psykisk helse, motiverer mest for å stille opp som frivillig. Motivasjonsfaktorene varierer mellom ulike aldersgrupper.
• Frivillige er opptatt av fleksibilitet, påvirkningsmulighet og ha klare oppgaver når de engasjerer seg som frivillig.
• Omtrent halvparten synes det kan være en form for utfordring å engasjere seg i en frivillig organisasjon.
• 42 % mener deltagelse i frivillige lag og foreninger er viktig for tilhørighet til stedet de bor.

3.5 Frivilligheten koster

De fleste frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom flere kilder som offentlige bevilgninger og tilskuddsordninger, frivillig innsats, private gaver, inntektsbringende aktiviteter og kommersielle ressurser.

Etter krav fra frivilligheten har Staten opprettet momskompensasjon for frivillige organisasjoner.