Økonomireglement

  1. Økonomireglementets formål og virkeområde
    1. Øvrige fullmakter
    2. Livssykluskostnader
  2. Reglement for utarbeidelse av finansielle måltall
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å utarbeide finansielle måltall
  3. Reglement for økonomiplan
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å utarbeide økonomiplan
  4. Reglement for budsjett
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å utarbeide budsjett
  5. Reglement for budsjettoppfølging og rapportering
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Rapportering til kommunestyret
  6. Reglement for investeringsprosjekt
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Rapportering til kommunestyret
  7. Reglement for anvisning
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å anvise
  8. Reglement for utlån
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å gi utlån
  9. Reglement for nedskrivning for tap
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å gjennomføre nedskrivning for tap
  10. Reglement for disponeringsfullmakten
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å disponere bevilgningene i årsbudsjettet
  11. Reglement for avsetning til og bruk av disposisjonsfond
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å disponere bevilgningene i årsbudsjettet
  12. Reglement for strykninger
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Kompetanse til å gjennomføre strykninger
  13. Reglement for finansiering av investeringer
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å gjennomføre finansiering av investeringer
  14. Reglement for låneopptak
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Myndighet til å ta opp lån
  15. Reglement for innkjøp
    1. 1. Innledning
    2. 2. Ansvar
    3. 3. Formål
    4. 4. Lovfestede prinsipp for innkjøpsarbeidet
      1. 4.1 Lovgrunnlag
    5. 5. Etisk handel, lønns- og arbeidsvilkår
    6. 6. Kort beskrivelse av innkjøpsprosessen
      1. 6.1 Behov oppstår
      2. 6.2 Rammeavtale
      3. 6.3 Innkjøpsverdi under 100 000 kr
      4. 6.4 Innkjøp mellom 100 000 kr og nasjonal terskelverdi
      5. 6.5 Innkjøp over nasjonal terskelverdi
      6. 6.6 Valg av administrativ prosedyre
      7. 6.7 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag
      8. 6.8 Innkjøpsprotokoll
      9. 6.9 Utlysning og frister
      10. 6.10 Evaluering av tilbud og valg av leverandør
      11. 6.11 Kontraktinngåelse og klage
      12. 6.12 Offentlighet og journalføring
    7. 7. Kvalitetssikring
      1. 7.1 Elektronisk innkjøpssystem
      2. 7.2 Kompetanse
    8. 8. Ansvar for kommunalt innkjøp
  16. Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement)
    1. Innledning og bakgrunn
    2. Regelverk
    3. Finansreglementets virkeområde
      1. 1.1 Hensikten med reglementet
      2. 1.2 Hvem reglementet gjelder for
      3. 2. Forvaltning og forvaltningstyper
      4. 3. Formålet med kommunens finansforvaltning
      5. 4. Generelle rammer og begrensninger
      6. 5. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
        1. 5.1 Innskudd i bank
        2. 5.2 Plasseringer i pengemarkedsfond/obligasjonsfond
        3. 5.4 Felles plasseringsbegrensninger
      7. 6. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
        1. 6.1 Vedtak om opptak av lån
        2. 6.2 Valg av låneinstrumenter
        3. 6.3 Tidspunkt for låneopptak
        4. 6.4 Konkurrende tilbud
        5. 6.5 Valg av rentebindingsperiode - bruk av sikringsinstrumenter
        6. 6.6 Størrelse på enkeltlån - spredning av låneopptak
        7. 6.7 Refinansiering av lån
      8. 7. Rapportering og oppfølging
        1. 7.1 Rapportering om forvaltning av kortsiktig likviditet og andre midler til driftsformål
        2. 7.2 Rapportering om forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
        3. 7.3 Etiske retningslinjer
      9. 8. Kvalitetssikring av finansiell risiko
        1. 8.1 Kvalitetssikring
      10. 9. Ord og uttrykk
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

Reglement for låneopptak

Innledning og bakgrunn

I kommuneloven tydeliggjøres det at kommuner ikke kan inngå avtaler som innebærer vesentlig finansiell risiko. Forbudet gjelder i prinsippet også låneavtaler.

Selv om låneavtalene i seg selv normalt ikke vil utgjøre vesentlig finansiell risiko, kan vesentlig finansiell risiko imidlertid oppstå på porteføljebasis dersom det er store låneforfall innenfor en kort periode.

Det er derfor viktig at det ved behov etableres rammer for maks. forfall av lån innenfor 12 måneder.

Trysil kommune skal gjøre egne vurderinger rundt finansiell og økonomisk risiko i utlånsporteføljen og hvordan betalingsforpliktelser ved forfall skal inndekkes. Momenter som bør belyses i en slik vurdering, vil være kommunens likviditet, fondsbeholdning og generell økonomisk bærekraft.

Før kommunen inngår avtaler, skal dem dokumentere overfor avtaleparten at avtalen ikke innebærer vesentlig finansiell risiko.

I forarbeidene til kommuneloven (NOU 2016:4) er begrepet vesentlig finansiell risiko nærmere omtalt (side 257). Under følger noen sitater herfra som kan være til hjelp når dere selv skal i gang med å vurdere vesentlig finansiell risiko.

Lovens begrep finansiell risiko er ment å dekke alle former for finansiell risiko, så som kredittrisiko, kursrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og så videre.

Utvalget legger til grunn at vurderingen av om det foreligger vesentlig finansiell risiko, må baseres på den enkelte kommunes økonomiske stilling. Vurderingen må gjøres i lys av at finans- og gjeldsforvaltningen skal sikre det økonomiske grunnlaget for å ivareta kommunenes oppgaver, og i lys av at kommuner til enhver tid må være i stand til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser.

Vurderingen av om det foreligger vesentlig finansiell risiko, kan rette seg både mot kommunens samlede portefølje og mot enkelte disposisjoner.

Hvis porteføljen er satt sammen av enkeltdisposisjoner som i sum må anses å utgjøre vesentlig finansiell risiko, vil porteføljen måtte anses å være i strid med loven.

Eksempelvis vil en rentebytteavtale koblet mot underliggende lån kunne være en fornuftig måte å sikre renten på.
Eksempelvis vil en rentebytteavtale alene måtte anses som et rent veddemål om renteutviklingen.

Utvalget vil understreke at kommunene ikke bare er utsatt for risiko på aktivasiden. Også gjeldsforvaltningen kan innrettes slik at det oppstår risiko som må håndteres. Et eksempel på dette er bruk av kortsiktige lån ved finansiering av langsiktige investeringer.

For å kunne betale ut et lån må låneforespørselen være basert på et gyldig vedtak. Dokumentasjonskrav avhenger av hvilken kundegruppe som søker.

Kommuner og fylkeskommuner
Nye lån:

  • Vedtak om låneopptak, hvor maksimalt lånebeløp må angis
  • Vedtaket må inneholde en kobling til formål (for eksempel § 14-15 første ledd).
  • Statsforvalterens godkjenning av låneopptak for kommuner på ROBEK

Samlet lånebeløp for året må vedtas i budsjettvedtaket og det skal dokumenteres hvilket formål lånet skal benyttes til. Dette kan enkelt løses ved å vise til aktuell paragraf i lånevedtaket, som i de fleste tilfeller vil være §14-15 første ledd, varige driftsmidler.

Kommunene får plikt til å dokumentere lovligheten av et låneopptak. For å kunne gi et lån må långiver kontrollere denne dokumentasjonen.

Nytt låneopptak skal ikke utgjøre noen vesentlig finansiell risiko og dette må 
kommunen kunne dokumentere.

Eksempel på riktig vedtak:
Trysil kommune tar opp 100 millioner kroner i lån til finansiering av investeringer jf. kommunelovens § 14-15 første ledd.

For refinansiering: 
Ett av følgende dokumenter:

  • Opprinnelig lånevedtak 
  • Vedtak om refinansiering
  • Revisorbekreftelse om at det foreligger gyldig vedtak om låneopptak
  • Oversikt over utestående låneportefølje, fremlagt kommunestyret som en del av finansrapporteringen
  • Avregningsoppgave

Øvrige dokumenter:
Banken vil ha behov for sist vedtatte/gjeldende:

  • Finansreglement* 
  • Ved sertifikatlån må det være åpnet for produktet og angitt en ramme (for eksempel maks andel forfall neste 12 måneder)
  • Delegeringsreglement
  • Fullmakter

*Selv om ny forskrift ikke lenger regulerer hvor ofte et finansreglement skal revideres, anbefales det at nytt kommunestyre får saken til behandling for selv å kunne gjøre sin vurdering av finansforvaltningen.

Kommunale foretak
Som for kommunene med tillegg av vedtekter eller selskapsavtale.

Interkommunale selskaper

  • Styrevedtak om låneopptak
  • Representantskapsvedtak om låneopptak
  • Selskapsavtale eller vedtekter
  • Regnskap og budsjett
  • Statsforvalterens godkjenning av låneopptak dersom noen av eierkommunene er på ROBEK
  • Ved refinansiering trengs ett av følgende dokumenter: 
    • Opprinnelig vedtak
    • Vedtak om refinansiering
    • Revisorbekreftelse om at det foreligger gyldig vedtak om låneopptak

Kirkelig fellesråd eller menighetsråd

  • Departementets godkjenning av oppføring, ombygging, utvidelse av kirker og tomt til kirker
  • Kirkelig fellesråd eller menighetsrådets vedtak om låneopptak
  • Bispedømmerådets godkjennelse av lånevedtaket 
  • Kommunestyrets vedtak om garanti 
  • Statsforvalterens godkjenning av garantien 

Regelverk

Finansreglementet skal i henhold til kommuneloven § 14-13, 1. ledd inneholde bestemmelser som hindrer kommunen eller fylkeskommunen i å ta en vesentlig finansiell risiko i finans- og gjeldsforvaltningen, og som sikrer at løpende betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Etter kommuneloven § 14-1, 3. ledd skal kommuner innrette sin økonomiforvaltning slik at kommunen kan dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall, herunder betalingsforpliktelser som oppstår ved at lån uten avdrag forfaller og må refinansieres.

Myndighet til å ta opp lån

Kommunedirektøren delegeres myndighet til å effektuere låneopptak i henhold til vedtak i kommunestyret (inkluderer å inngå finansielle leieavtaler og driftskreditt), og legge ved den nødvendige dokumentasjon som banker og kredittinstitusjoner krever i henhold til kommuneloven. Delegeringen må gjøres innenfor de rammer som kommuneloven § 14-1, 3. ledd og § 14-13, 1. ledd setter.

Kommunedirektøren delegeres også myndighet til å refinansiere lån.

Forrige kapittel Neste kapittel