Innledning og bakgrunn
Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. For å kunne si noe om dette, ble kommunene fra 1. januar 2020 pålagt å utarbeide finansielle måltall. Finansielle måltall kan gi et bedre grunnlag for beslutninger i økonomiplan- og budsjettprosessen, og bedre grunnlag for åpenhet og vurderinger av den økonomiske utviklingen i årsberetningen.
De finansielle måltallene må fastsettes av den enkelte kommune ut fra kommunens økonomiske situasjon.
Det er ikke gitt bindende regler for valg av måltall og hvilket nivå måltallene bør ligge på. Kommunene må selv ta eierskap til utarbeidelsen av og bruk av finansielle måltall som styringsverktøy.
Med finansielle måltall siktes det til politiske mål for økonomisk utvikling, eksempelvis mål for utvikling i netto driftsresultat, gjeldsgrad og driftsreserver. De finansielle måltallene vil kunne bidra til å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning i budsjettprosessene og bedre kunnskapen om kommunens økonomiske stilling og hvilke politiske ambisjoner det er rom for i et lenger perspektiv.
Regelverk
Bestemmelsen om at kommunene skal utarbeide finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi er tatt inn i kommuneloven § 14-2, bokstav c.
Bestemmelsen innebærer en plikt for kommunestyret og fylkestinget til å fastsette finansielle måltall som hjelpemiddel i den langsiktige styringen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Med finansielle måltall siktes det til politiske målsettinger for kommunens eller fylkeskommunens økonomiske utvikling.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommunestyrets og fylkestingets ansvar for en langsiktig økonomiforvaltning, jf. § 14-1, 1. ledd (generalbestemmelsen).
I årsberetningen skal det i henhold til kommuneloven § 14-7, 2. ledd, bokstav a) redegjøres for forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske utviklingen og stillingen. Bestemmelsen inneholder i tillegg et nytt krav som innebærer at det må gis en vurdering av om økonomisk utvikling og stilling ivaretar den økonomiske handleevnen over tid. Dette må ses i sammenheng med generalbestemmelsen i § 14-1, 1. ledd og de finansielle måltallene etter § 14-2 bokstav c. For årsberetningen for kommunens samlete virksomhet, må bokstav a forstås slik at det også skal gis en vurdering av den totale økonomien til kommunen som juridisk enhet, basert på det konsoliderte regnskapet, og ikke bare en vurdering knyttet til kommunekassens eller økonomi.
Myndighet til å utarbeide finansielle måltall
Kommunens finansielle måltall er:
- Netto driftsresultat, minimum 1 % over tid (økonomiplanperioden). Et enkelt år kan avvike fra denne regelen, så lenge den kompenseres i et mer langsiktig perspektiv, dvs. at de andre årene i økonomiplanen jevner ut et år med dårligere budsjettert resultat.
- Gjeldsgraden skal ligge under 130 % av driftsinntektene. Her menes det med gjeld kommunens totale lånegjeld med fradrag for Husbanklån til videreformidling og lån til kirkelige formål. Kommunens rentebærende lånegjeld (dvs. utenom selvkost), skal samtidig ikke overstige 75 % av driftsinntektene.
- Likviditetsgraden bør ligge på en ratio over 2. (omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld)
- Disposisjonsfondet (ubundne driftsmidler) bør over tid ligge på minimum 5 % av brutto driftsinntekter, det tilstrebes et høyere nivå rundt 10 % hvor det er mulig. Enkelte år kan det aksepteres et noe lavere nivå, så lenge det i økonomiplanperioden samlet sett vises at fondet holdes over minimumsnivået på 5 %.
De finansielle måltallene er utarbeidet i forbindelse med kommunens arbeid med økonomiplan og budsjett.
Hvilke krav som skal stilles til de enkelte finansielle måltallene, bestemmes hvert år i forbindelse med arbeidet med økonomiplan og budsjett.